Tre gode TV-serier du kan strømme

I en tid hvor The Walking Dead sliter med å ta livet av seg selv, har jeg i det siste måttet ty til andre serier for å få tilfredsstilt mitt underholdningsbehov. Takket være strømmetjenestene er det heldigvis mye å velge i. Men ikke alt er like godt, og mye av det gode har jeg sett allerede.

Nye internasjonale serier
I det siste har det heldigvis dukket opp serier fra andre land enn USA. Jeg har de siste to månedene nesten kunnet føle meg «hjemme» på HBO, med hele to gode brasilianske serier. Den ene er O Negócio, som handler om prostitusjon. Den andre er O Mecanismo, som forteller oss hvordan Brasil kan fortsette å være korrupt når alle ser hva som skjer. Og på Netflix dukket plutselig den spanske gisselserien La Casa de Papel (Papirhuset) i synsfeltet!. Livet kunne ikke vært bedre akkurat nå.

Prostitusjon i São Paulo
O Negócio er nesten en novela, må jeg innrømme. For dem som aldri har sett en brasiliansk novela (en lang såpeopera), kan O Negócio (Forretningen) være en fin introduksjon. Temaet burde dessuten interessere mange. O Negócio handler om fire luksusprostituerte i São Paulo og hvordan de ved å følge ulike markedsføringsmetoder slår seg opp til å drive big business i denne konkurranseutsatte og uglesette bransjen.

ozeano
Magali. Karin og Luna bygger opp konsernet Ozeano Azul, Blått Hav basert på prostitusjon, i serien O Negócio (Forretningen)

Vakkert dvelende
Serien lar oss følge Karin, Luna, Magali og Mia i en verden av seksuelle transaksjoner, moralske dilemma og problematiske privatliv. For selv i en moderne by som São Paulo er det slik at en business som dette ikke er helt stueren. Jeg har allerede binget flere sesonger av denne serien. Skulle jeg ha noe å utsette på den, måtte det være at alle forretningstransaksjonene er vakkert dvelende – jeg forestiller meg vel egentlig virkeligheten noe annerledes. Men du blir uansett glad i de fire vakre hovedpersonene, spilt av gode skuespillere.

Aktuelt politisk drama
Den andre brasilianske serien er O Mecanismo (Mekanismen), som ble vist første gang i februar i år. Serien ble veldig aktuell nå som Lula endelig ble satt i fengsel denne uken. Ekspresident Dilma Rousseff forsøkte å true produsenten av serien og kalte den for politisk propaganda. Hun uttalte også at hun stilte seg helt uforstående til fremstillingen av politikere i serien. For brasilianere flest er nok hendelsene svært gjenkjennelige, akkurat slik de tror det må ha vært. Dilma har selvsagt fått en rolle i serien, forkledd som den usympatiske og litt mannhaftige Janete Ruscov. Lula går under navnet João Higino.

o_mecanismo_serie_ne75708ccc_base
Etterforskeren Marco Ruffo, spilt av Selton Mello, får livet snudd opp ned da han kommer på sporet av det som kan være den største korrupsjonsskandalen i Brasil noensinne

På sporet av korrupsjon
Serien starter med at politietterforskeren Marco Ruffo kommer over noe som kan vise seg å være den største hvitvasking av penger i landets historie. Marco Ruffo og hans familie blir deretter truet på livet. O Mecanismo har på mirakuløst vis holdt seg en millimeter innenfor grensene for å unngå rettsak. For seere som har fulgt litt med på virkelighetens Lava-Jato (Operasjon Bilvask) får O Mecanismo derfor en ekstra sterk dimensjon.

Uforståelig for oss nordmenn
Men også for de uforberedte vil denne serien fungere godt. Den er komplisert spennende. Man sitter med åpen munn når politikere fengsles for så å bli løslatt etter to dager fordi man i Brasília plutselig har endret loven. At vi sitter med åpen munn, kan selvsagt ha noe å gjøre med den informasjonen vi ikke får i norske medier. Men altså: at mekanismen er slik, det vet selvsagt alle brasilianere. I hvert fall de fleste.

Et must av en TV-serie
Det som kanskje lover godt for landet på lengre sikt, er at Brasil er i stand til å lage og vise en serie som dette. Det kan da heller ikke gjentas for ofte: Det er politikerne som er korrupte i Brasil, ikke folket. Et must av en TV-serie, dette. Helt enkel er den ikke å følge. Men det var jo heller ikke Narcos.

Gisseldrama i Madrid
Mens vi sitter i sofaen og strømmer, nytter det ikke å komme utenom den spanske serien La Casa de Papel, Papirhuset. Hovedpersonen, kalt Professoren, har samlet en gruppe som trenger inn i myntverket i Madrid. De tar de besøkende som gissel, deriblant en gruppe ungdommer. Planen er å holde ut i ti, tolv dager slik at de kan la seddelpressen gå.

Handling på mange plan
Herfra utspiller handlingen seg på flere plan: katt- og musplanen med politiet, det skiftende forholdet mellom gruppen og gislene deres, valgene som hovedpersonene må foreta privat og profesjonelt – og ikke minst de vågale stuntene til Professoren, som sitter utenfor og styrer det hele via dataskjermene sine.

En serie som slår an over hele verden
Papirhuset
er virkelig verdt å se! Det mener også min gode venninne Simone Reichel i Tyskland, som jeg utveksler TV-tips med. Også i Bremen har våren vært kald og som skapt til å binge. I følge Simone har denne serien litt av alt: action, drama og til og med kjærlighet. Hun mener også at skuespillerne er i særklasse gode og overbevisende. Hun anbefaler spesielt å se scenen i episode 8 i siste sesong, hvor Professoren overbeviser sin kjæreste om hvorfor han var nødt til å planlegge ranet. Her vil jeg ikke vite mer, for jeg er fremdeles i første sesong.

Du må se Papirhuset
Det jeg kan underskrive på er dette med skuespillerne. Papirhuset kunne ha tippet over i det banale, hadde det ikke vært for de gode skuespillerne. De gjør personene til mye mer enn papirfigurer. Se denne serien, du også!

Fauda – eksplosivt fra Israel

Jeg har oppdaget Fauda på Netflix. Fauda er den israelske spenningsserien som stadig flere nå begynner å få øynene opp for. Fauda betyr visstnok kaos på arabisk, men det er også kodeordet de israelske agentene bruker når de må avblåse en hemmelig aksjon.

Fauda har fått gode kritikker i alle land der den er blitt vist. Serien er populær til og med på Gaza-stripen. Dette er en serie som lar oss bli kjent med den israelsk-arabiske konflikten av i dag og som skildrer menneskene uten de vanlig politiske filtrene. Det er nærliggende å tenke at en så balansert serie antagelig bare kunne ha blitt laget i Israel, ikke i et annet land i Midt-Østen. Men går det an å si noe sånt? For vi skal vel egentlig hate Israel, skal vi ikke?

Jeg tilhører en generasjon som har sett norsk politisk korrekt opinion svinge fra å være pro-Israel til å bli ekstremt Palestina-vennlig. I min studietid, da Israels Venner ikke var et skjellsord, dro vi til Israel for å plukke appelsiner. I dag går man i tog for å boikotte dem. En vesentlig årsak til dette stemningsskiftet er nok at Israel som okkupasjonsmakt har fart voldsomt frem mot de palestinske områdene. Israel er uten tvil landet som gjengjelder hardt med enda hardere.

Men militærmakten Israel er jo samtidig staten som minner mest om våre vestlige demokratier, med høy levestandard og ytringsfrihet. Hvis du hadde valget mellom landene i Midtøsten, hvor ville du helst bo? Hørte jeg et litt tvilende og motvillig «Israel!»? Og hva hvis du hadde vært kvinne? Eller tilhørt en religiøs, rasemessig eller seksuell minoritet? Vært opptatt av likeverd og individets frihet? Kanskje litt mindre i tvil?

Nyhetene fra dette området handler jo ofte om rakettangrep med påfølgende fordømmelse. Men noen små drypp i media røper flere gråtoner i alt det sort-hvite. I forrige uke leste jeg for eksempel i en anerkjent avis at Israels arabere er mer fornøyd med tilværelsen enn innbyggerne i de arabisk-styrte nabolandene. På lørdag hadde Dagsavisen imidlertid en overskrift om at Israel setter palestinske barn i fengsel.  Mens palestinere brutalt fratas sitt levebrød på Vestbredden viser årets Eurovision-video fra Israel oss et glansbilde av strandlivet i Tel Aviv. I serien «Fauda» får vi eksempler på alt dette. Her legges det ikke skjul på det sort-hvite, men det er gråtonene som skildres – i farger.

Hovedpersonen i Fauda er den avgåtte israelske agenten Doron, som nettopp har gått av med pensjon og startet en ny karriere som vinbonde. Da får han vite at den palestinske terroristen Abu Ahmad som han tok livet av, antagelig ikke er død likevel. Det gjør at han går tilbake til politiet for å fullføre oppdraget han hadde begynt på.

I første episode følger vi den tospråklige hemmelige etterretningsgruppen når de går undercover som cateringfirma i et palestinsk bryllup på Vestbredden. Det er her de skal prøve å fange Abu Ahmad, for det er broren hans som skal gifte seg. Hele aksjonen går i vasken, på alle tenkelige vis. Og det er her serien gjør sin første uventede vri: vi går fra å heie på de israelske agentene i deres rettferdige kamp mot terrorisme til å føle sympati med den palestinske enken og hennes familie. Plutselig ønsker vi hevn over jødene.

Shirin-and-Doron-e1446907451741
Den hemmelige agenten Doron innynder seg hos den palestinske legen Shirin på sykehuset i Ramallah. I serien Fauda er det ikke godt å vite hvem du kan stole på.

I dette schizofrene området er det ofte få kilometer som skiller streng religiøsitet fra avantgardistisk hedonisme. Israel har denne våren promotert en Eurovision Song Contest-video som viser halvnakne og frigjorte ungdommer på stranden i Tel Aviv. Folk som har vært i byen på ferie rapporterer at videoen ikke lyver. Også i Fauda blir vi kjent med dette miljøet.

imri_ziv_videoclip
Dette er også et bilde av Israel som landet liker å vise frem. Miljøet fra årets Eurovision Song Contest-video lyver imidlertid ikke og vi treffer det igjen i serien Fauda.

 

 

I TV-serien setter hovedpersonene seg i bilen i en tradisjonell arabisk landsby, skifter klær underveis og parkerer utenfor en av et av de mest trendy utestedene i Tel Aviv, der de har tenkt å sprenge en bombe.

Fauda tvinger oss til å endre empatien vår i180 graders vinkel opptil flere ganger. Vi føler med den unge arabiske terroristen, som er på trendy klubb for første gang og ikke vet hvordan hun skal oppføre seg – mens nervøsiteten er til å ta og føle på. Fem minutter senere sitter vi og gråter sammen med den unge Boaz som mister kjæresten sin i attentatet.

Dialogene foregår vekselvis på arabisk og hebraisk. Ofte behersker menneskene i det israelsk-palestinske området begge språk. Dette medfører at vi aldri kan være helt sikre på hvem som er hvem og hvilken side de står på. Nettopp dette er også en av seriens mange styrker. I tillegg synes jeg at jeg ble litt bedre kjent med Israel og den palestinske Vestbredden, og det på en ordentlig måte.

fauda ar
Sympatien er like mye på arabernes side som på jødenes i denne serien.

Fauda er noe så sjeldent som en serie hvor du får utfordret dine egne fordommer. Den israelsk-arabiske konflikten er nemlig ikke så sort-hvit som man kan få inntrykk av når politiske aktivister uttaler seg i media.

 

Det er først når jeg leser de hatefulle utsagnene i kommentarfeltene under omtalene av serien, at jeg skjønner hvorfor dette er blitt helt umulig å diskutere i det virkelige liv. For i det virkelig liv er alt sort-hvitt.

 

The Fall – en seriemorder i Belfast

Det sies at Jamie Dornan (Fifty Shades of Grey) først stilte opp på audition for rollen som politimann i The Fall. Så endte han opp som den psykotiske seriemorderen Paul Spector i stedet. Det var et godt valg. Sammen med Gillian Anderson (X-Files) i rollen som etterforsker Stella Gibson, har seksualforbryteren Paul Spector i Jamie Dornans skikkelse holdt pulsen vår oppe gjennom mørke kvelder nå på senvinteren.

Det er slutt på de tider da vi samlet oss om samme TV-serie på en gang. Nå strømmer vi. Derfor blir det å snakke om fjernsynsprogrammer nå mer ulike monologer enn en dialog rundt lunsjbordene. Samtidig har vi på den måten fått mer å velge i og vi kan snappe opp noen gode tips om hva vi bør se. I dag vil jeg slå et slag for den nord-irske serien The Fall.

I en tid hvor man blir firkantet i øynene av alle seriene som handler om ny teknologi, telepati og futuristiske samfunn, føles det godt å slappe av med en god, gammeldags seriemorder. Vi blir tatt med til Belfast, der den prektige familiefaren Paul Spector herjer gjennom nettene som karismatisk sexpsykopat. Han holder byens kvinner fast i et kvelende grep, bokstavelig talt.

paul-murder
En seriemorder går løs i Belfast. Når Paul Spector blir overmannet av følelsene sine, slår han til der ofrene minst venter det.

I det regnfulle og trøstesløse Belfast møtes mennesker i natten, mennesker med overraskende lik bakgrunn. Barndommens seksuelle overgrep er ofte uuttalt, men styrer i påfallende grad de voksnes liv mange år senere. Dette får fatale følger for noen. Mordene blir stadig flere mens politiet står maktesløst. The Fall kan i så måte by på svært så virkningsfulle voldsscener. Her virker de dessuten nødvendige.

At morderen er Paul Spector er kjent for oss seere helt fra begynnelsen. Spenningen i The Fall er bygget opp rundt jakten på forbryteren. Til å lede denne politijakten har Belfast-politiet hentet inn etterforskeren Stella Gibson fra London. Samtidig  er hun en seksuelt pågående kvinne som forsyner seg grådig blant gifte kolleger i Belfast-politiet.

the-fall
Stella Gibson er en offensiv kvinne som ikke går av veien for å sjekke opp sine gifte kolleger av begge kjønn. Her prøver hun seg på Tanya Reed Smith, spilt av Archie Panjabi – kanskje bedre kjent som Kalinda i The Good Wife.

Gjennom arbeidet er Stella Gibson blitt dypt fascinert av menneskets mørke sider. Det er kanskje derfor hun blir dratt mot Paul Spector. Vi aner en spent, nesten erotisk forbindelse mellom Stella Gibson og Paul Spector selv om de ikke har truffet hverandre. Noen ganger lurer vi på hvem som er mest ødelagt av de to, etterforskeren eller seriemorderen.

Stella forsøker ikke på noen måte å skjule sitt kjønn i forholdet til de mannlige kollegene. Tvert imot, hun kler seg nesten utfordrende feminint og beveger seg med utspekulert eleganse. I de fleste scenene er hun usannsynlig vakker, men samtidig kald og uberørt av det meste. Det er om natten, ikledd lekkert silkeundertøy, at hun viser andre og mørkere sider av seg selv.

På overflaten fremstår Paul som den perfekte, omsorgsfulle familiefar. Men Paul er både plaget og drevet av sin seksualitet. Han opptrer ofte avkledd mens han gjør armhevninger eller forberedelser til nattens kommende voldsforbrytelse. Paul er en fysisk overgriper. Når han er påkledd, er det den overtalende stemmen og de intense øynene som gjør jobben i forholdet til klienter, barna, barnevakten og kona – alle intetanende om hva som rører seg under overflaten.

Episode 2
Sally Ann Spector får det tungt i denne serien. Hvordan forteller du barna dine at pappa er en ettersøkt morder?

Dette er britisk serie på sitt aller beste. Spenningen stiger på en måte samtidig som den ytre handlingen roer seg ned. I den tredje sesongen er vi nede på total hvilpuls. Selv skyene på en vindstille sommerdag beveger seg fortere, mente de britiske kritikerne. Samtidig blir serien enda mer intens når handlingen er skrellet ned til et minimum. Den bankende blodåren på Jamie Dornans hals, nøkterne skildringer av morderens ødelagte familie og iskaldt vakre profilbilder av Gillian Anderson holder oss våkne til seriens siste åndedrag.

Det hele forsterkes av en vanvittig fengende musikkpuls som ikke slipper taket.

Dette vil jeg ha mer av.

 

 

 

 

 

 

Black Mirror. På en popularitetsskala fra 0-5, hvor ligger du?

nosedive-1
Tenk deg at du kunne gi alle du møter poeng for hvordan du opplever dem. Slik er det i en episode av TV-serien Black Mirror. Tankevekkende paralleller til vårt liv både på sosiale medier og i det virkelige liv. Eller er det ingen forskjell mellom de to?

I vår ville, nye TV-verden oppdager jeg stadig nye serier, som kanskje ikke er helt nye, men som ikke har gått på kanaler jeg har hatt tilgang til. Eller på Netflix, som jeg først skaffet meg nå i helgen. En sånn serie er Black Mirror. En slags satirisk science fiction-serie som tar for seg betenkelige sider ved vårt moderne samfunn.

Nosedive
Nosedive er første episode i den tredje sesongen fra 2016, og dermed nærmest høyaktuell etter mine begreper. Den handler om Lacie som lever i en verden hvor vi kan gi hverandre poeng for popularitet. Altså litt sånn som å konkurrere i antall Likes på Facebook. For mange kan det også være blodig alvor, som kjent.

En to-sifret blogger
Som nokså anonym blogger har jeg avfunnet meg med at min popularitet er begrenset til tosifret antall Likes. Jeg prøver å leve godt med det. Det klarer jeg da også – helt til jeg møter de tre- eller firesifrede.Sånn er det med Lacie også.

Hologram med din popularitetsscore
I Nosedive er konkurransen enda mer blodig. Ikke bare har man for vane – og plikt – til å gi hverandre karakter gjennom mobilen ved hvert eneste minste møte, men din totalscore vises som et hologram ved siden av ansiktet ditt hver gang du viser deg offentlig. Tenk deg hva det ville gjort med deg!

Et smilende samfunn
Dette har medført at alle i samfunnet smiler og er påtatt høflige, i påvente av en god score fra motparten. Alle er opptatt av å gjøre en god figur, og derfor tar ingen (bilde)telefonen før de har rigget seg til med ryddig hus, boller i ovnen og et glass vin i hånden. Man får jo karakter av den som ringer. Om det blir 2 eller 5 poeng, avhenger av hvor bredt du smiler. Ikke noe rart at alle går med nesa nede i mobilen for å sjekke poengsummen til enhver tid.

Kun 3.8 og oppover
Og siden popularitets-tallet ditt er synlig for alle, medfører det mange fordeler ute i samfunnet. Eller ulemper hvis du ligger lavt på skalaen. Det er apartheid-gjenkjennelse i denne serien, med skilt som viser til at utesteder kun slipper inn “3.8 og oppover”. Sterkt, fordi vi ser jo paralleller til vårt eget samfunn, med inndeling av mennesker etter hudfarge, kjønn og utseende. I Nosedive er i hvert fall den mer subtile diskrimineringen avskaffet i og med at tallenes tale er klar.

Mangler 0.3 for å få lån
Hovedpersonen Lacie er 4.2 på en skala fra 0 til 5. Hun mangler 0.3 på å få lånt til den leiligheten hun vil kjøpe. Dette vil muligens ordne seg etter hvert, tenker hun da hun blir oppringt av en venninne (4.6) som vil at Lacie skal være forlover i bryllupet hennes. I bryllupet er nemlig alle gjestene ratet til 4. 5 eller over. Med en god forlover-tale vil rating fra et hundretalls “dukser” kunne gi henne et byks. Slik går det nødvendigvis ikke.

Katastrofalt fall
Problemene starter på vei til bryllupet, på flyplassen. Flyet er kansellert og det er kun de over 4.5 som får plass på neste fly. Dessverre mister Lacie besinnelsen, får dårlig rating av skrankepersonalet og blir ilagt popularitetsbot av en smilende politibetjent. Dermed er Lacie nede på det katastrofale 2-tallet på skalaen. Hun har fremdeles rett til å leie bil og kjøre, men bare den dårligste bilmodellen. Den ni timer lange kjøreturen byr på mange ydmykelser. For hvem vil vel stille opp for en 2-er? Aller minst bli sett med en…

Hvilket tall er du?
Jeg merket at jeg kunne identifisere meg med Lacie – både når hun er 4.2 og når hun bikker 2-tallet. Det avhenger litt av situasjonen, men å føle seg som en 2er uansett en fæl følelse. Hvilket tall er du?

Livet er nå. Årets beste TV-serier

2005473005Jeg ser at mange aviser kjører oversikter med anmeldernes beste TV-serier i året som gikk. Vi kan ikke være dårligere her. Her kommer en oversikt over det undertegnede har gledet seg mest over i fjernsynsåret som er i ferd med å ebbe ut. Hvis du er lei av Love Actually og The Family Stone på vanlig TV, kan dette kanskje være noe å vurdere i juleferien. Eller når januar begynner med kjedelige repriser. Vi begynner nederst på listen og beveger oss oppover til det absolutte høydepunktet:

10. Nobel (NRK)
Norsk krigsdrama med Axel Hennie? Det kunne gått riktig galt, men lander trygt. Løytnant Erling Riiser fra Forsvarets Spesialkommando er på vei hjem til Norge etter et lengre opphold i Afghanistan. Mye har gått galt, flere soldater mangler på Herkules-flyet. Etter bare én dag i Norge får Erling en tekstmelding: En kjenning fra Afghanistan er i Oslo – og det kan bare bety en ting: En kvinne er i livsfare. Og deretter tar det helt av. Norsk utenrikspolitikk kles naken, det i seg selv er grunn nok til å se denne serien.

9. Syrror (TV4/TV2)
Den svenske serien «Syrror» hadde premiere på TV 2 i november, et sykehusdrama hvor fire sykepleiere på et akuttmottak i Stockholm står i sentrum. Hverdagen på sykehuset er fylt med drama, spenning og romantikk når sykepleierne og deres kolleger kjemper seg gjennom hverdager med tøffe utfordringer og intrikate privatliv. Dette er Sveriges svar på Grey’s Anatomy – ikke helt ueffent.

Iris er en av "syrrorna" i Sveriges svar på Grey's Anatomy. Hun er også fattig alenemor og må spe på med prostitusjon for å klare utgiftene.
Iris er en av «syrrorna» i Sveriges svar på Grey’s Anatomy. Hun er også fattig alenemor og må spe på med prostitusjon for å klare utgiftene.

8. Gute Zeiten, schlechte Zeiten (RTL)
– eller GZSZ, som den omtales i programoversikten til RTL – er ikke en ordentlig god serie, den er bare tysk. Sulteforet som undertegnede er på det kontinentale, så sveiper jeg innom denne av og til i stedet for å se Dagsrevyen. Det er lett å komme inn i handlingen igjen etter å ha mistet noen episoder. Vi følger de samme personene og det eneste som skifter, er hvem som er i forhold med hvem. Serien har eksistert i 25 år nå, og har klart å ta for seg aktuelle samfunnstemaer og problemstillinger på disse årene. Hvis du begynner å se på nå, bryter du rett inn i Leon og Sophies ekteskapsproblemer og får antagelig allerede før nyttår vite om Karin klarer å redde sin elskede Till fra den dødelige sykdommen han lider av. Ja, du skjønner. Men tysken blir stadig bedre.

7. Narcos (Netflix)
Narcos har jeg faktisk ikke fått sett ennå. Men det må jeg jo snart, siden brasilianske Wagner Moura har hovedrollen. Dette handler om narkokongen Pablo Escobar og Colombia, et land som er I fokus for tiden. Dette er en serie jeg ønske rmeg til jul. Netflix, som jeg altså ikke har abonnement på, har lovet oppfølger-sesonger i massevis. Så dette må jo være bra?

6. American Horror Story (Fox)
The American Horror Story har holdt koken i mange år. Den består av ulike miniserier for hver sesong, med varierende tema innenfor sjangeren «intelligent horror». Høstsesongen 2016 har kanskje vært en av de mest krevende noensinne. My Roanoke Nightmare som sesong 6 kalles, har tatt en uventet vri og utviklet serien til en slags halvdokumentar om overnaturlige fenomener. Disse utspiller seg rundt et ektepar som flytter inn i et gammelt hus i Nord-Carolina. Skrekk, dette har vært en heavy høst og jeg slet mange ganger med å skjønne hva som skjedde. Men med gode og kjente skuespillere er dette uansett god underholdning.

Scene fra "Mars" - spennende serie om koloniseringen av vår røde naboplanet. Går på National Geographic
Scene fra «Mars» – spennende serie om koloniseringen av vår røde naboplanet. Går på National Geographic

5. Mars (National Geographic)
National Geographic har fått meg til å følge med på kanalen deres hver søndag. Den nye serien Mars er delvis dokumentar, delvis fiksjon. Den tar for seg den første bemannede romferden til Mars i 2033. En første delegasjon mennesker skal forsøke å kolonisere den røde planeten. Noe som byr på utfordringer teknologisk, biologisk og ikke minst mentalt. Og jeg håper jeg ikke virker diskriminerende når jeg sier at asiatiske kvinner har noe eget ved seg. De er uslåelige når det gjelder å føre menneskeheten videre.

 Juliana Margulies skal være en av de best betalte skuespillerne i USA for sin rolle som Alicia i “The Good Wife”. Foto fra serien, som går på Fox
Juliana Margulies skal være en av de best betalte skuespillerne i USA for sin rolle som Alicia i “The Good Wife”. Foto fra serien, som går på Fox

4. The Good Wife (Fox, DVD)
Jeg kom veldig sent med på denne serien. Jeg har kjøpt den på DVD først fem år etter at den ble laget. Når jeg nevner den for noen oppegående kolleger, tenker de raskt tilbake og sier: «Å den, ja, den var god!». Men det er altså noe eget med advokatfirmaer som styres av sterke kvinner. Alicia Florrick er den bedratte politikerhustruen som gjenopptar advokatkarrieren etter mange år som trofast hjemmekone. Og hun gjør det bra! Dialogene er storartede, skuespillerne gode og plottet avhengighetsskapende. Christine Baranski som Diane Lockhart er for meg blitt den nye advokat-megga etter at Damages med Glenn Close ebbet ut og etterlot seg et stort tomrom. The Good Wife Sesong 4 innleder romjulen for meg, sesong 5 er også innkjøpt. Dette er noe så sjeldent som god TV.

3. London Spy (SVT2, NRK1)
Den beste thrillerserien som har gått på svensk og norsk TV i år. Den er skrevet av Cappelen Damm-forfatter Tom Rob Smith. Smith er kanskje mest kjent for romanen Barn 44, men The London Spy kan fort endre på det. Historien begynner når den unge klubbløven Danny forelsker seg i Alex, en sjarmerende, asosial mann som er ansatt i den britiske etterretningstjenesten. Akkurat da de to finner ut at de er skapt for hverandre, forsvinner Alex. Danny bestemmer seg for å jakte på sannheten, men er dårlig forberedt på det som må komme. Dette er briljerende, helsvart drama i London-tåken.

Ben Whishaw har hovedrollen i den nervepirrende serien «London Spy». En serie som er skrevet av Tom Rob Smith, for øvrig mest kjent for den likeså spennende romanen «Barn 44».
Ben Whishaw har hovedrollen i den nervepirrende serien «London Spy». En serie som er skrevet av Tom Rob Smith, for øvrig mest kjent for den like så spennende romanen «Barn 44».

2. The Walking Dead (Fox)
Den eneste grunnen til at denne serien ikke er blitt en farsott i Norge, må være at den går på Fox og ikke på TV2. Verdens mest sette TV-serie tar strupetak på publikum – hvis man er villig til å gå inn i en verden som trues av kjøttetende zombier. Den virkelige handlingen ligger nemlig et annet sted. I høst har vi måttet leve med at våre helter blir undertrykket av den ultimate ondskap, psykopaten Negan. Men Michonne og Nick ser ut til å ha fått nye krefter og vi holder pusten i spenning. Mandagene på Fox er hellige.

1. Skam (NRK Nett-TV)
Selvfølgelig er det ingenting som slår dette. Å følge de unge på Nissen videregående skole er også blitt en greie for oss voksne. Selv tok jeg en sesong i slengen på sensommeren for å komme à jour med høstens store skildring av Isak og Evens famlende vandring mot kjærligheten. Ingen problemer er for små i dette geniale dramaet, som foregår på nettet, på sosiale medier og på lineær tv.  Samtidig som vi lærer hvordan tingene egentlig burde være – og, helt serr, oppdager nyvinninger i det norske språket. Og hvor i all verden har de funnet disse skuespillerne? Dette er så troverdig at det er som om disse hverdagslige dramaene skulle gjelde oss selv. Hvor ellers enn i kommentarfeltet på NRKs nettsider kan man finne unge og voksne fra hele verden som diskuterer hvorfor Isak ikke har fått svar på den siste sms-en? Som sagt: genialt. Livet er nå. Vi gleder oss til «muslimen» i neste sesong!

Du fant kanskje ikke yndlingsserien din her? Kanskje ble du like irritert av dette som jeg ble av anmeldernes 10 på topp- serier? At “mine” serier ble utelatt, mens Atlanta (skjønner lite av den) og House of Cards (ikke sett den) troner på toppen? Send meg en kommentar, så skal jeg i hvert fall sørge for at du får med yndlingsserien din som vedheng til bloggen på denne siden.

The Walking Dead

I går så jeg første episode i høstsesongen av The Walking Dead. Verdens mest sette TV-serie tar strupetak på publikum – hvis man er villig til å gå inn i en verden som trues av kjøttetende zombier. Den virkelige handlingen ligger nemlig et annet sted.

I går kveld ble spenningen utløst på fjernsynsskjermen. I hele seks måneder har vi ventet på å få vite hvem som døde på slutten av sesong 6 i The Walking Dead. I går fikk vi se to av de mest sympatiske hovedpersonene ble klubbet i hjel, da Fox viste første episode i den nye høstsesongen. Sjelden har jeg sett så grufulle scener utspille seg på norsk TV. Sjelden har de menneskelige dilemmaene vært verre. Hvis du hadde hatt valget mellom å hugge armen av din egen sønn eller å se resten av familien din dø – hva hadde du valgt? Ikke noe realistisk dilemma i et vanlig liv, tenker du kanskje? Nei, vel?

Nå er det jo ikke lenger sånn at vi ser de samme seriene på fjernsyn, muligens med et unntak av «Skam». Derfor har jeg få jeg kan dele The Walking Dead med: en god venn, tre på Facebook (det er så mange Likes jeg får når jeg deler dette på Facebook), men ganske mange i Brasil. De sistnevnte så episoden en dag før meg og hadde på forhånd fått strengt taleforbud. Men meldinger om søvnløshet samme kveld viste seg å smitte over på meg 24 timer senere.

Aftenposten hadde fire sider om The Walking Dead på lørdag. Den mest sette amerikanske TV-serien noensinne begynner å få fans her i Norge også. Den har jo aldri gått på gamle norske sedvane-kanalene, men på lille Fox. Jeg begynte å følge serien for noen år siden. Jeg husker at jeg den gangen måtte overvinne mine egne fordommer mot kjøttetende zombier for å få noe ut av den. Men ganske fort oppdaget jeg at serien ikke handlet om zombier (som jeg fremdeles synes er noe tull), men derimot om hva som skjer menneskene når de blir utsatt for ekstreme prøvelser i en post-apokalyptisk verden. Hva er det moralsk forsvarlig å gjøre for at fellesskapet skal bestå? Hvor langt er du villig til å gå for å beskytte dine nærmeste?

Rick Grimes (Andrew Lincoln) leder en gruppe som forsøker å bygge opp en ny sivilisasjon i en verden som har gått til grunne. TV-serien er basert på tegneserien The Walking Dead.
Rick Grimes (Andrew Lincoln) leder en gruppe som forsøker å bygge opp en ny sivilisasjon i en verden som har gått til grunne. TV-serien er basert på tegneserien The Walking Dead.

The Walking Dead går inn i sin syvende sesong. Den onde Negan og balltreet Lucille spiller en sentral rolle i de nye episodene.

Det sier seg selv at i et samfunn som er gått til grunne og hvor dødelige farer lurer bak hver en busk, så skjer det utskiftning også i skuespillerstaben i The Walking Dead. Jeg leste i Aftenposten at når en skuespiller må slutte fordi han dør, så holdes det avskjedsmiddag i staben for å bearbeide tapet. Det skapes et fellesskap også blant skuespillerne, ikke bare blant personene de spiller. Og fellesskapet i serien er hovedsakelig samfunnet Alexandria, som er en såkalt sikker sone utenfor det forlatte Washington D.C. Her forsøker de overlevende, under ledelse av Rick Grimes (spilt av Andrew Lincoln), å gjenskape sivilisasjonen bak høye murer. Men for å overleve må de av og til utenfor gjerdene. Eller andre forsøker å få del i deres relative rikdom. Da går det ofte galt.

I den nye høstsesongen utsettes vi for den personifiserte ondskapen i Negans skikkelse, psykopatisk spilt av Jeffrey Dean Morgan – en skuespiller som visstnok også har vært sex-symbol i serien The Good Wife – også det en serie som med fordel kunne vært hypet mer her i landet. Jeg klarte rett og slett ikke å kjenne ham igjen i går. Negan forlanger full underkastelse av sine motstandere. I går så vi våre venner og vår familie bli ydmyket på det aller sterkeste – uten at vi kunne løfte en finger for å forhindre det.

Negan er karismatisk ond og hans beste venninne heter Lucille. Hun er et balltre som er surret inn med piggtråd og lar seg villig bruke av Negan. De to skal visstnok spille en vesentlig rolle i alle de kommende episodene. Det lover ikke godt for mine venner i Rick Grimes’ univers. Hva skjer nå, når de alle er underlagt Negans ondskap?

På den annen side: Jeg la merke til at Rick fremdeles hadde et kamplystent blikk i slutten av episoden. Hans egenrådige ledsagerske Michonne ble det ikke fokusert på i hele tatt. Jeg tror det ligger noe der. Michonne røper seg ikke, hun handler. Det er lov å håpe. For akkurat nå har jeg det ikke så bra. Måtte bare dele det.

LES MER OM THE WALKING DEAD

The American Horror Story. Torsdag kveld med Lady Gaga

Vi er inne i femte sesong av The American Horror Story. Serien går på Fox og har fått mye oppmerksomhet. I årets utgave ser vi Lady Gaga i hennes første store TV-rolle – en rolle som ga henne en Golden Globe-prisen for beste skuespillerinne. Jeg har sansen for Lady Gaga, men er enda mer begeistret for serien. Jeg kom litt sent i gang med den, for dette er ikke en serie som er blitt «snakkis» i Norge, kanskje fordi den går på Fox og ikke TV2. Og kanskje er den for spesiell. Men American Horror Story har holdt koken i mange år. Den består av ulike miniserier for hver sesong, med varierende tema innenfor sjangeren «intelligent horror».

Den første sesongen, Murder House, handler om familien Harmon som flytter inn i et hjemsøkt hus. Jessica Lange, som lenge har vært en bærende kraft i hele serien, har her rollen som en farlig nabofrue. Jeg husker at jeg fikk abstinens da de første episodene var sett og det plutselig ikke var flere.  Men da kom neste sesong kalt Asylum, hvor vi følger leger og pasienter på et mentalsykehus på 1960-tallet. Vitenskapelige eksperimenter veksler med religiøs besettelse.

Freak Show: Jessica Lange som Elsa Mars, Jyoti Amge som MaPetite
Freak Show: Jessica Lange som Elsa Mars, Jyoti Amge som MaPetite

I tredje sesong, som handlet om hekseprosesser på 1600-tallet, falt jeg litt av. Hendelsene på hekseakademiet i New Orleans, iblandet ganske mye lokal voodoo, fenget meg ikke i samme grad. Det kan ha vært min skyld. Derfor tror jeg at jeg må se den om igjen i mars når abstinensen setter inn. Derimot ble min interesse for serien gjenoppvekket da Jessica Lange inntok skjermen som sirkusdirektør i fjerde sesong. Freak Show handler om et ensemble under ledelse av den tyske kabaretstjernen Elsa Mars. Det helt spesielle her er at skuespillerne for en stor del er personer med ekte fysiske skavanker, som vises frem for penger i serien. Det deltar som vanlig i denne serien også et helt kobbel med kjente skuespillere. Kathy Bates er damen med bart, Angela Bassett er utstyrt med tre bryster og Sarah Paulson spiller de siamesiske tvillingene Bette og Dot. Freak show viser til fulle menneskenes fascinasjon for annerledes mennesker og vår ondskap overfor dem. For vi har rett til å gjøre som vi vil med disse stakkarene, har vi ikke?

Så er vi altså kommet til torsdagskveldene vinteren 2016 og den nye sesongen Hotel. I stedet for Jessica Lange har vi fått Lady Gaga – i den bærende rollen som hotellvertinne og blodtørstig vampyr. Heller ikke Kathy Bates som resepsjonisten er til å stole på. Vi er på Hotel Cortez i Los Angeles, et hotell som brukes mye til pornoinnspillinger og andre lyssky affærer – et sted hvor gjestene «forsvinner».   Joda, det fungerer absolutt som seriøs underholdning, det har til og med en skremmende dybde som angriper deg i ryggmargen. Og oppe i det hele sitter Lady Gaga i blå plysj og trekker stadig nye ofre inn i sitt edderkoppnett. Torsdag kveld er ikke lenger i Nydalen.

Alle bildene er reklamefoto fra Fox.