Har du allerede vært i Kraków og Praha, er det på tide å komme seg til Lviv. Lviv er den vakreste byen i Europa, men de fleste av oss har knapt nok hørt om den, der den var gjemt bak jernteppet i femti år. Lviv er Ukrainas hjerte, men et transplantert hjerte. Med jevne mellomrom har byen blitt røsket ut av landet den var en del av og gitt til andre. Østerrike, Polen, Litauen, Sovjetunionen og Ukraina, Lviv har sett dem alle komme og gå. Lviv er et sted som opptrer i adskillige historiebøker. Likevel er det ikke sikkert du har lagt merke til byen før den ble vertskap for fotball-EM i 2012. Du lot da kanskje være å dra fordi du så for deg en sovjetisk industriby? Du tok fryktelig feil.
«Vi husker alle at Gudfaren led en ublid skjebne. Jeg tror ikke det det kommer til å gå så mye bedre for hans russiske imitator.» Adam Michnik, polsk forfatter. Mens Krim blir okkupert, mens ukrainerne i øst graver skyttergraver ved grensen, innførte myndighetene i Kiev i forrige uke visumplikt for russere. Ganske dramatisk mellom to naboer som hittil har kunne krysse grensene med bare identitetskort. Men hva ville du ha gjort hvis din nærmeste voldtok deg? Du ville i hvert fall sørget for at han ikke kom nær deg igjen. Det store spørsmålet for mange ukrainere er: Når krysser Putin grensen til «sitt» Donetsk, «sitt» Kharkov og «sitt» Odessa? Putins tale i Kreml gir Russland ensidig rett til å etterstrebe en «ny enhet med russere i tapte landområder i det historiske Russland». Her i Lviv vet de godt hva sånt betyr. De har vært med på det noen titalls ganger gjennom historien og håper de slipper det enda en gang.
Man regner med at Lviv startet opp som by i den selvstendige staten Galicia-Volhynia i 1240. Dette var en ukrainsk (rutensk) stat, men den levde ikke lenge med de mektige naboene Polen og Litauen, som delte landet mellom seg. Lviv ble til polske Lwów gjennom fem hundre år, før Østerrike kom på banen. Lemberg holdt stand som Østerrike-Ungarns fjerde største by frem til første verdenskrig. Etter skuddene i Sarajevo kom det noen ukrainske, tyske og polske mellomspill før Lviv ble til russiske Lvov i Sovjetunionen i 1945. Dette skjedde under den store operasjonen hvor man flyttet Polen vestover. Den polske befolkningen i Lviv ble nærmest flyttet ut og over til Breslau som tyskerne nettopp hadde måttet forlate. Den store jødiske befolkningen var allerede tatt hånd om av nazistene. Til tross for at ukrainerne hadde vært i mindretall, hadde Lviv alltid vært et arnested for ukrainsk selvstendighet og nasjonalisme. Landbefolkningen kunne nå flytte inn i byen, sammen med ukrainere fra resten av Sovjetunionen. Utseendemessig er Lviv fortsatt østerriksk og polsk på sitt aller beste.
Det er enkelt å være turist i Ukraina, særlig i denne delen av landet. Ingen visumplikt. Minibanker i massevis, kredittkort fungerer og hvis ikke alle snakker godt engelsk, så foreligger i hvert fall de fleste menyer på et kjent språk. Hyggelige hoteller kan du bestille på nettet, de koster mindre enn du er vant til. Den beste måten å komme til Lviv er å ta fly. Du må mellomlande i enten Warszawa, Wien, Frankfurt eller Kiev, men det tar ikke noe særlig mer enn fire timer til sammen, Ukraina ligger nærmere enn du tror. Ukrainere jeg kjenner i Oslo foretrekker å fly til Kraków (Norwegian lander her) eller Rzeszów (Ryanair fra Rygge) i Polen og så ta toget derfra. Det blir nemlig mye billigere. Veien inn fra den nye moderne flyplassen i Lviv går gjennom noen strøk som ser ut akkurat slik du forventer av Øst-Europa, men når du runder svingen inn mot sentrum, faller haken ned på brystet. Noe sånt hadde du ikke ventet.
Det sentrale Lviv er en eneste fest for den historie- og arkitekturinteresserte. Litt som Kraków og litt som Praha. Men det er først når du nærmer deg de eldste bydelen med Rynok-torget i midten at det går opp for deg. Den falmede skjønnheten i middelalderbygningene gjør at man blir litt på gråten. I motsetning til i Praha er det ikke de enkelte severdighetene som opptar plassen, i Lviv er det helheten, her er hele byen en severdighet. Skjønnheten i Lviv gjør litt vondt, fordi man vet at menneskene her har lidd, blitt forflyttet eller rett og slett utslettet. Selve byen ble aldri ødelagt, så merkelig det kan virke. Man blir snill av å oppholde seg her.
Det er dessuten like mye å finne på her som det er i andre storbyer. Shoppingmulighetene er blitt mye bedre de siste årene, og du kan finne Louis Vuitton, Prada og Gucci (noen har mistenkelig god råd i Ukraina) hvis du er interessert i sånt. Du kan gå fottur i Karpatene, eller du kan nøye deg med den fine slottshøyden midt i byen, en fin søndagstur i seg selv. De stemningsfulle kirkene kan du bruke flere dager på. Lviv er en kakeby, nesten på samme måte som Wien. Du spiser god mat billig på fine restauranter. Det er i Lviv du kan gjenopplive minnene om hvordan nyplukkede blåbær, jordbær og bringebær – eller kantareller – virkelig smaker. Blomsterselgerne tilbyr blomster du bare husker fra barndommen. Du kan gå i operaen, Lviv har en fin opera og som regel er det heller ikke noe problem å få billetter. På fredag denne uken spilles Tosca og på lørdag Nøtteknekkeren. Finn ut mer her: http://opera.lviv.ua/en/
Du kan selvsagt drikke godt øl i Lviv. Det mest kjente ølmerket her heter Lviviske – Львівське. Selv om en halvliter «bare» koster seks kroner er det god plass på pubene og barene i denne byen. Siden de fleste har dårlig råd, syder det i stedet av lavmælt samtale i parkene i sommerkvelden. Å sitte på benk på plassen foran operaen er noe av det hyggeligste du kan gjøre i Lviv. Husk at ukrainere ikke er farlige, men hyggelige og velutdannede. Det er tryggere her enn i Oslo. Noen øl eller andre drikkevarer skaffer du deg enkelt fra 24-timer supermarkeder eller kiosker. Og røyker du, er Ukraina et eldorado.
Det er mange kjente personer som forbindes med Lviv. Polakker, ukrainere, jøder og østerrikere. I disse dager er det fristende å trekke frem en av de mest omstridte, nemlig Stepan Bandera. Hvis du hørte godt etter da den nye tsaren i Moskva talte til folket på mandag denne uken, vil du kanskje ha snappet opp ordet Bandera, som nærmest ble spyttet ut av Putins munn. Knapt kjent utenfor landet, er Stepan Bandera antagelig Ukrainas mest myteomspunnede og omstridte skikkelse. Han ble født som ukrainer i en liten landsby utenfor Lviv i 1909, da byen fremdeles tilhørte Østerrike. Stepan Bandera er kjent som den ukrainske opprørslederen fremfor noen. Dessverre inngikk han en kortvarig allianse med de tyske nazistene for å kaste ut den polske overmakten. Dette samarbeidet varte ikke lenge, men nazistemplet sitter på Bandera for alltid. Han er også kjent for aktivt å ha motarbeidet kommuniststyret i Sovjetunionen. Han ble drept av KGB i Mûnchen i 1959. Du finner mange statuer av Stepan Bandera her i vest, men i det østlige Ukraina er det ingen. For noen er han nasjonalhelten og symbolet på det uavhengige Ukraina, for andre kan han brukes som symbol for fascismen. Mitt inntrykk er at Bandera brukes som det passer, avhengig av det politiske ståstedet du har i utgangspunktet. Som min venninne fra Lviv pleier å si, «det er komplisert» og ingen sitter kanskje med den hele og fulle sannheten. Men her i det kulturelle og politiske Lviv sitter Stepan Bandera foreløpig trygt på sokkel.
Her vil det nok også bli ekstremt vanskelig for Putin å snakke om «sitt Lvov». Det er 93 % ukrainere i Lviv og de snakker ukrainsk. På latin heter byen forresten Leopolis. Det betyr «løvebyen». Ganske sikkert er det at hvis Putin skulle komme, vil løven forsvare seg. Det kommer til å bli et helvetes bråk. Jeg tror selv Putin tenker seg om to ganger før han prøver seg på Lviv. I stedet kan byen bli det neste trendy reisemålet for nordmenn. Den har alt som skal til, det mangler bare en Norwegian-rute.
PS. For et år siden skrev jeg noen blogger om Ukraina, blogger som nesten ingen gadd å lese. Kanskje har vi landet mer present nå. Mer om Lviv finner du her.
Odd Karsten Krogh 