SÃO PAULO – the biggest city on the southern hemisphere

SÃO PAULO: This is the city no one knows about, as it lies sandwiched between the smaller cities of Buenos Aires and Rio de Janeiro. Not even journalists know how to spell the name of the city. But São Paulo is the undisputed economic center of South America, the largest city in the southern hemisphere and has a lot to offer. Here are some photos that show why I love the city.

SÃO PAULO: Dette er byen ingen kjenner til, der den ligger inneklemt mellom miniputtene Buenos Aires og Rio de Janeiro. Ikke en gang journalister husker hva byen heter. Men São Paulo er det ubestridte økonomiske sentrum i Sør-Amerika, den største byen på den sydlige halvkule og har mye å fare med. Her er noen bilder som viser hvorfor jeg er glad i byen.

Let us start the report from my four-day mini-vacation like this: Since São Paulo is synonymous with money, we can start in Higienópolis, one of the better-off places here. I could imagine living in one of these houses, preferably at the top.

Vi starter rapporten fra min fire dagers miniferie slik: Siden São Paulo er synonymt med penger kan vi starte i Higienópolis, et av de bedrestilte stedene her. Jeg kunne tenkt meg å bo i en av disse husene, helst øverst.

Here it is a normal Monday morning in Higienópolis. There is therefore much evidence that it is not the owner himself, but a professional dog walker that we see in action here.

Her er det en vanlig mandag formiddag i Higienópolis. Mye tyder derfor på at det ikke er eieren selv, men en profesjonell hundepasser vi ser i aksjon her.

Avenida Paulista, the main, 3 km long, avenue is reserved for pedestrians on Sundays. Here’s a little joie de vivre with me and my niece Letícia. She has recently moved from Recife to the megacity where she now runs her own company U Better Company, which offers life coaching and English lessons online.

Her er litt livsglede med meg og min niese Letícia. Hun har nylig flyttet fra Recife til megabyen hvor hun nå driver firmaet U Better Company, som tilbyr life coaching og engelskundervisning.

In this picture, we have moved to the modern and elegant district of Itaim Bibi. In SP, transport must preferably be by metro or Uber, as the distances are enormous. The avenues in Itaim Bibi are also overwhelmingly wide and long. Here is a landmark, Baleia (The Whale).

På dette bildet har vi beveget oss til den moderne og elegante bydelen Itaim Bibi. I SP må transporten helst skje med metro eller Uber, da avstandene er enorme. Avenyene i Itaim Bibi er også overveldende brede og lange. Her er et landemerke, Baleia (Hvalen).

Of course, lunch had to be sushi. It is one of Brazil’s national dishes, thanks to the country’s large Japanese community. More on that later. The restaurant can be recommended. It is called Osaka and is located in Itaim Bibi.

Lunsjen måtte jo bli sushi. Det er en av Brasils nasjonalretter, mer om det senere. Restauranten kan anbefales. Den heter Osaka og ligger i Itaim Bibi.

São Paulo is well organized, tidy and green. There are plants and trees everywhere. Not to mention the big parks! The biggest parks are so huge that you can easily spend a day there.

São Paulo er velorganisert, ryddig og grønn. Det er planter og trær overalt. For ikke å snakke om de store parkene! De største parkene er så enorme at du lett kan tilbringe en dag der.

Here we are outside Shopping Iguatemi, which is probably the most exclusive in South America. Only designer brands and sky-high prices, like sneakers for twenty thousand kroner. We decided on a café au lait. It was made with almond milk, lactose is yucky.

Her er vi utenfor Shopping Iguatemi, som nok er det mest eksklusive i Sør-Amerika. Kun designermerker og skyhøye priser, type joggesko til tyve tusen kroner. Vi tok oss råd til en café au lait. Den var laget med mandelmelk, laktose er fy fy.

Here we are over on the more popular Avenida Paulista again. This is São Paulo’s real main street and the country’s financial heart, three kilometers long and always full of life. This is also probably where you should stay when you visit Brazil’s biggest city for the first time.

Her er vi over på den mer folkelige Avenida Paulista. Dette er São Paulos reelle hovedgate og landets finansielle hjerte, tre kilometer lang og alltid full av liv.

On Avenida Paulista you can still find some old buildings. The avenue actually dates from 1891. But you are perhaps more focused on the dog and the accompanying couple?

På Avenida Paulista finner man fremdeles noen gamle bygninger. Avenyen er faktisk fra 1891. Men du er kanskje mer fokusert på hunden og det tilhørende paret?

On Avenida Paulista we find the MASP Museu de Arte de Sâo Paulo, which is considered one of the world’s best art museums. On Tuesdays, entry is free. This is just a small sample of the cultural offer in the city.

På Avenida Paulista finner vi MASP Museu de Arte de Sâo Paulo, som regnes som et av verdens beste kunstmuseer. På tirsdager er det gratis å komme inn. Dette er bare en liten smakebit av kulturtilbudet i byen.

A small section of the traffic on Avenida Paulista. The articulated buses are the longest I have seen and the routes often have six-digit numbers…

Et lite utsnitt av trafikken på Avenida Paulista. Leddbussene er de lengste jeg har sett og rutene hadde ofte sekssifrede nummer…

Here we are suddenly in another culture. The district of Liberdade is Japan in miniature. Over one million Japanese people live in this city. Japanese came to Brazil en masse in the early 20th century, then underpaid (because they were so small) agricultural workers.
Therefore, Japanese food is very common in Brazil.

Her er vi plutselig over i en annen kultur. Bydelen Liberdade er Japan i miniatyr. Det bor over én million japanere i denne byen. Japanere kom nemlig i massevis til Brasil tidlig på 1900-tallet, da som underbetalte (fordi de var så små) jordbruksarbeidere. 
Derfor er japansk mat veldig vanlig i Brasil.

In Liberdade there are Japanese street lamps, Japanese signs and street lights and geisha culture. In the shops you will find everything you can think of imported from the «old country». The large Japanese population in Brazil is largely bilingual, speaking both Portuguese and Japanese.

I Liberdade er det japanske gatelykter, japanske skilt og gatelys og geishakultur. I butikkene finner du alt du kan tenke deg importert fra «gamlelandet». Den store japanske befolkningen i Brasil er stort sett tospråklig og snakker både portugisisk og japansk.

This is the cathedral. It stands 111 meters high and was actually started in 1913, but was only completed in the 1960s.

Dette er katedralen. Den rager 111 meter høyt og ble egentlig påbegynt i 1913, men ble først ferdigstilt på 1960-tallet.

I am now standing on the gorgeous palm square in front of the cathedral. One of the most beautiful places in the city. Unfortunately, it has been heavily neglected in recent years, with outcasts and drug addicts. Intoxicated people out of control who want to take your phone unfortunately give a The Walking Dead feeling that you would like to be without. Lots of police on the scene, but they don’t have control yet. Is Brazil dangerous for tourists? No, not really, I’m never scared when I walk around the country’s cities, but this was an exception.

Dette er den flotte palmeplassen foran katedralen. Et av de vakreste stedene i byen. Dessverre er den sterkt forslummet de senere årene, med uteliggere og narkomane. Rusede personer uten kontroll som vil ta mobilen din gir dessverre en The Walking Dead-følelse du gjerne ville vært foruten. Mye politi på stedet, men de har ikke kontroll ennå. Er Brasil farlig for turister? Nei, egentlig ikke, jeg er aldri redd når jeg går rundt i landets byer, men dette var et unntak.

I still insisted on taking pictures of some of the old grand skyscrapers from the 1930s. Many companies are moving their offices to Avenida Paulista now, so the future does not seem entirely bright for the old historic center.

Jeg insisterte likevel på å ta bilder av noen av de gamle flotte skyskraperne fra 1930-tallet. Mange firmaer flytter kontorene sine til Avenida Paulista nå, så fremtiden virker ikke helt lys for det gamle historiske sentrum.

Here is the São Bento Monastery. It is also located within the «dangerous» historic centre. The only place I’ve ever felt unsafe was here, it wasn’t like that just five years ago. I wasn’t here long, but ducked into the metro station to go on to Luz.

Her er São Bento-klosteret. Også det ligger innenfor det «farlige» historiske sentrum. Det eneste stedet jeg har følt meg utrygg var her, slik var det ikke for bare fem år siden. Jeg var ikke lenge her, men dukket ned i metrostasjonen for å dra videre til Luz.

This is the old Luz railway station, long abandoned but now restored to its former glory and the center of metro and train lines. The clock tower was made in Glasgow in 1822, then transported here in parts to be assembled on site. The exciting Museu da Língua Portuguesa is also located here.

Dette er den gamle jernbanestasjonen Luz, lenge forlatt, men nå tilbakeført til gammel prakt og sentrum for metro- og toglinjer. Klokketårnet ble laget i Glasgow i 1822, deretter fraktet hit i deler for så å bli montert på stedet. Her ligger også det spennende Museu da Língua Portuguesa.

In order for us to get around quickly over long distances, São Paulo can offer a very efficient metro. There is approximately two minutes between each train and a single ticket costs less than a US dollar. The metro in SP transports a billion (!) people a year.

For at vi skal komme oss raskt rundt over lange avstander kan São Paulo by på en svært effektiv metro. Det et cirka to minutter mellom hvert tog og en enkeltbillett koster ni kroner. Metroen i SP frakter en milliard (!) mennesker i året.

Here I have taken the metro to Vila Madalena. A pleasant district with nice residential areas, cool cafes and shops. I visited the graffiti street Beco do Batman, an alternative area the likes of which you can only find in Berlin.

Her har jeg tatt metroen til Vila Madalena. En hyggelig bydel med fine boligstrøk, kule cafeer og butikker. Jeg besøkte grafittigaten Beco do Batman, et alternativt strøk som du bare finner maken til i Berlin.

This is one of the coolest cafes in Vila Madalena. The district offers good and very contemporary food. Here, people are concerned about the environment. Vertical gardening and tattooing are included.

Dette er en av de kuleste cafeene i Vila Madalena. Bydelen byr på god og meget tidsriktig mat. Her er man opptatt av miljøet. Vertikal hagebruk og heltatovering hører med.

JARDINS! Who would have thought that this slightly tired mass of buildings would contain the very best of São Paulo? Jardins (The Gardens) is the classic rich man’s area, where people can live, shop and eat expensively without ever having to move outside. You need at least one day here, even as a tourist. The most famous streets are Rua Augusta, Oscar Freire and Haddock Lobo. If you want to swipe the credit card, it should happen here.

JARDINS! Hvem skulle trodd at denne litt slitne bygningsmassen skulle inneholde det aller beste ved Säo Paulo? Jardins (The Gardens) er det klassiske rikmannsstrøket, hvor folk kan bo, handle og spise dyrt uten noensinne å måtte bevege seg utenfor. Man trenger minst en dag her, selv som turist. De mest kjente gatene er Rua Augusta, Oscar Freire og Haddock Lobo. Hvis du ønsker å dra kredittkortet, bør det skje her.

Our contribution to Jardins today was to go to a café. The cakes are called Red Velvet and were delicious. I don’t remember the name of the drinks.

Vårt bidrag til Jardins i dag var å gå på café. Kakene heter Red Velvet og var rågode. Drinkene husker jeg ikke navnet på.

Otherwise, there is no shortage of good restaurants in Jardins. Expect to have to pay half of what you have to pay for something equivalent in Oslo, Paris or New York.

Ellers mangler det ikke gode restauranter i Jardins. Regn med å måtte betale halvparten av hva du må ut med for noe tilsvarende i Oslo, Paris eller New York.

Letícia and I ended my São Paulo stay (four days is way too short) with a cosmopolitan and Italian dinner at the famous Famiglia Mancini in a completely different part of the city whose name I don’t remember – we took Uber there and I’m still struggling with my orientation here .

Letícia og jeg avsluttet mitt São Paulo-opphold (fire dager er altfor lite) med en cosmopolitan og italiensk middag hos den berømte Famiglia Mancini i en helt annen bydel jeg ikke husker navnet på – vi tok nemlig Uber dit og jeg sliter fremdeles med orienteringsevnen her.

This is the view from Letícia’s office. City in all directions as far as you can see. Eighth largest in the world is not bad. The best way to get out of central São Paulo is actually to fly! One of the airports (Congonhas) here is therefore conveniently located in the middle of the city. From there, there are flights to Rio every ten minutes.

Dette er utsikten fra Letícias kontor. By i alle retninger så langt du kan se. Åttende størst i verden er ikke verst. Den beste måten å komme seg ut av det sentrale São Paulo på er faktisk å fly! Én av flyplassene her ligger derfor beleilig til midt i byen. Derfra går det fly til Rio hvert tiende minutt.

I was almost forgetting the highways! Brazilians love to drive. It may seem a bit violent with 12-lane motorways inside the city itself, but it is probably absolutely necessary to tie the countless districts together.

Jeg holdt nesten på å glemme motorveiene! Brasilianere elsker å kjøre bil. Det kan virke litt voldsomt med 12-fils motorveier inne i selve byen, men det er nok helt nødvendig for å binde de utallige bydelene sammen.

All photos: Odd Karsten Krogh