Er den israelske professoren Yuval Noah Harari en skrulling eller et geni? Dette spurte VGs anmelder da boken «Sapiens» gjorde sitt inntog i norske bokhandler i 2014. Konklusjonen var at Harari først og fremst er en dristig historiker med et ekstraordinært formidlingstalent.
Boken «Sapiens», som skildrer menneskets utvikling gjennom antatte 70 000 år, er blitt et globalt fenomen og har ligget på bestselgerlistene verden over.
Harari selv, som dukker opp på Skavlan denne helgen, befinner seg mellom to bøker. Omtrent der jeg oppfatter at han mener menneskeheten befinner seg nå, – mellom det vitenskapelige og det guddommelige stadium. Boken med den spektakulære tittelen «Homo Deus» kommer på norsk til høsten.
Min kollega Turid Løvskar i Bazar Forlag jobber nå iherdig med den norske versjonen. Hun sendte meg følgende svar da jeg ba henne gi meg litt input på den nye boken til Harari:
«I løpet av det siste århundret har vi lyktes i å gjøre det umulige. Sult, krig og sykdommer er ikke lenger ustyrlige naturkrefter, men problemer det faktisk går an å gjøre noe med. I dag er det flere som dør av for mye mat enn av for lite, det er flere som dør av alderdom enn av smittsomme sykdommer, og selvmord er en vanligere dødsårsak enn krig og terror til sammen.
Spørsmålet er derfor hva som skal erstatte krig og sult som vårt hovedfokus. Hvilke framtidsprosjekter, drømmer og mareritt kommer til å prege vår verden under resten av 2000-tallet?
I sin nye bok retter Harari søkelyset mot menneskehetens framtid. «Homo Deus» tar opp temaer som avskaffelse av døden, innføring av kunstig liv og hvorfor vi mennesker streber etter å forvandles til guder.»
Jeg tenker at dette går rett inn i debatten om eggdonasjon, fosterreduksjon, dyrking av kunstige organer og lemmer, livsforlengende medisiner og alt vi kan komme på. Vi har kanskje et ønske om å avskaffe Døden? Og hva med denne kunstige intelligensen alle snakker om nå?
I forhåndsomtalen av «Homo Deus» høres det ut som vi er på vei mot en fremtid der mennesket begynner å leke Gud. Vil det gå bra? Spørsmålet ligger i tiden. Det er snart ikke en TV-serie som ikke tar for seg menneskenes higen mot det fremtidige og det hinsidige. «Black Mirror», «Stranger Things», «The OA» – for å nevne noen. I helgen var jeg på kino og så filmen «Life». Der klarer menneskene å gjenopplive tilsynelatende døde celler fra Mars, celler som har ligget i dvale i tusenvis av år. Det gikk riktig ille.
Nå skal Yuval Noah Harari på Skavlan i helgen, og jeg tenker at jeg for en gangs skyld skal se programmet. For Harari er interessant – i tillegg til å være en karismatisk formidler. Både Barack Obama og Mark Zuckerberg skal være blant hans ivrigste lesere. Jeg kommer langsomt etter.
Bildet øverst: Yuval Noah Harari – profilbilde på Twitter, et medium han er blitt flittig bruker av.
Odd Karsten Krogh 