Stikkord: South America

Filadelfia, Paraguay

I have always wanted to go to Chaco in Paraguay. The «German» city of Philadelphia has always stood out as very exciting to me. In November 2024, I finally got serious about going there. The Mennonite, in the religious group of the Soviet Union, was founded in El Chaco in Paraguay in 1930 and in the colony of Loma Plata, Neuland and Filadelfia. Filadelfia is located in the heart of the Bouquerón department.

Jeg har alltid ønsket å reise til Chaco, Paraguay. Den «tyske» byen Filadelfia har alltid stått frem som veldig spennende for meg. I november 2024 gjorde jeg endelig alvor av å reise dit. Menonittene, en religiøs gruppe tyskere i Sovjetunionen, utvandret til El Chaco i Paraguay i 1930 og grunnla koloniene Loma Plata, Neuland og Filadelfia. Filadelfia er i dag den største og hovedstad i departementet Bouquerón.

The entrance portal to Filadelfia has a high degree of symbolism. The monument shows five peoples, Native Americans, Spanish-speaking and German-speaking Mennonites gathered around the cross. No one must get too high, because then it tips over, i.e. a kind of equalization. But I saw that those who climbed the mast and did the rough work were mostly Latinos or mestizos.

Inngangsportalen til Filadelfia har høy grad av symbolikk. Monumentet viser fem folkeslag, indianere, spansktalende og tysktalende menonitter samlet rundt korset. Ingen må bli for høye, for da tipper det over, altså en slags utjevning. Men jeg så at de som klatret i master og gjorde grovarbeidet stort sett var latinere eller mestiser.

First notice that we are somewhere else. A bit of a spelling mistake in German, but they probably don’t have u with two dots here. German speakers make up 30% today, so you try your hand at Guten Tag, Hola or something in Guarani. For some reason the lady at the supermarket always said Danke schön to me…

Første varsel om at vi er et annet sted. Litt stavefeil på tysken, men de har nok ikke u med to prikker her. De tysktalende utgjør 30% i dag, så man prøver seg frem med Guten Tag, Hola eller noe på guarani. Av en eller annen grunn sa damen på supermarkedet alltid Danke schön til meg…

Filadelfia is far away from everything else. There are a couple of buses there per day and the journey takes six to seven hours. But since the bus from Asunciòn left at an inconvenient time, I got a wonderful driver and new friend, Arturo, who taught me a lot about Paraguay. The distance is 460 km, i.e. Oslo-Bergen, but on a straight motorway all the way. Little traffic, but unfortunately a lot of animal carcasses, wild cats (gato montés) and snakes.

Filadelfia ligger langt unna alt annet. Det går et par busser dit per dag og turen tar seks, sju timer. Men siden bussen fra Asunciòn gikk på ugunstig tidspunkt, skaffet jeg meg en fantastisk sjåfør og ny venn, Arturo, som lærte meg masse om Paraguay. Distansen er 460 km, altså Oslo-Bergen, men på snorrett motorvei helt frem. Liten trafikk, men dessverre masse dyrekadavre, villkatter (gato montés) og kvelerslanger.

The big surprise was the hotel in Filadelfia. Hotel Florida was brand new and bigger than on the photos on internet. At that price, this was the kind of place you’d want to settle down for a week. Very efficient check-in – and suddenly everyone at the reception spoke German. I suddenly felt like home.

Den store overraskelsen var hotellet i Filadelfia. Hotel Florida var helt nytt og større enn på internett. Til den prisen var dette et sted du har lyst til å slå deg til for en ukes tid. Meget effektiv innsjekking – og i resepsjonen snakket alle plutselig tysk. Man følte seg plutselig som hjemme.

On the pleasant outdoor terrace I was served a very good hamburger. Was it just imagination, or was the food more sophisticated up here in the wasteland? But the portions were just as huge as in Asunción. Not just one hamburger, but two!

På den hyggelige uteterrassen fikk jeg servert en meget god hamburger. Var det bare innbilning, eller var maten mer sofistikert her oppe i ødemarken? Men porsjonene var like enorme som i Asunción. Ikke bare én hamburger, men to!

Directly across the street from the hotel is the memorial park for the Soviet-German immigration. The gate is a copy of das Rote Tor on the border between Russia and Latvia. The emigrants arrived there by train and had to leave all valuables behind. In Paraguay they had to start on bare ground.

Rett over gaten for hotellet ligger minneparken over den sovjet-tyske innvandringen. Porten er en kopi av das Rote Tor på grensen mellom Russland og Latvia. Der ankom utvandrerne med tog og måtte legge igjen alt av verdisaker. I Paraguay måtte de starte på bar bakke.

I was fascinated by the bottle trees, typical of this part of Paraguay. The parks in Filadelfia are very well maintained. An oasis to relax from the high temperature, which was around 38 degrees.

Jeg ble fascinert av flasketrærne, typiske for denne delen av Paraguay. Parkene er i Filiadelfia er meget velstelte. En oase for å slappe av fra den høye temperaturen, som lå på rundt 38 grader.

The biggest attraction in Filadelfia is probably all the fine museums that are somehow related to the immigration from the Soviet Union and the life of the settlers in the 1930s. They developed their own culture in the new country, built on religion, hard work and morality. I had the pleasure of being shown around by some nice people who had to be fifth generation German speakers.

Den største attraksjonen i Filadelifia er antagelig alle de fine museene som på en eller annen måte er knyttet til innvandringen fra Sovjetunionen og nybyggernes liv på 1930-tallet. De utviklet en egen kultur i det nye landet, bygget på religion, hardt arbeid og moral. Jeg hadde gleden av å bli vist rundt av noen fine mennesker som måtte være femte generasjon tysktalende.

God’s great plan. For those who read German, it is a reminder of God’s chosen people and the obligation that comes with it. It seems that the Mennonites take it seriously, they have a strong urge to help the community. I received an excellent review in German, which is the main language of this ethnic group to this day. When you’re here, it’s easy to forget that they only make up 30 percent of the city’s residents. But even though there are large groups of Indians here and Spanish is the official common language, it is clear that the Germans dominate in Filadelfia.

Guds store plan. For den som leser tysk er det er en påminnelse om Guds utvalgte folk og forpliktelsen som følger med. Det virker som menonittene tar det alvorlig, de har en sterk trang til å hjelpe fellesskapet. Jeg fikk en utmerket gjennomgang på tysk, som er hovedspråket til denne folkegruppen den dag i dag. Når man er her, er det enkelt å glemme at de bare utgjør 30 prosent av innbyggerne i byen. Men selv om det er store grupper indianere her og spansk er det offisielle fellespråket, er det tydelig at tyskerne dominerer i Filadelfia.

The youngest one in the museum spoke both German and Spanish fluently, but had also learned English via Netflix. But the Germans also have very good schools, I realised. They are all taught several languages.The Germans also pay for schools in the Indian settlements. All have Spanish as their common language. I did not get the impression of major conflicts between the population groups, although I sensed the class divisions.

Yngstemann i museet snakket tysk og spansk, men hadde også lært seg engelsk via Netflix. Men tyskerne har også svært gode skoler, skjønte jeg. De betaler også for skoler i indianerbosetningene. Alle har spansk som felles språk. Jeg fikk ikke inntrykk av store konflikter mellom befolkningsgruppene, selv om jeg fornemmet klasseskillene.

Here is some porcelain that was brought from Europe. By reading the small explanations, one gained an insight into what the life of these refugees must have been like.

Her er noe porselen som ble tatt med fra Europa. Ved å lese de små forklaringene fikk man innblikk i hvordan livet til disse flyktningene må ha vært.

A little further up the Main Street, Hindenburg Avenue, there were a number of fine houses. All with German names on the gate. There is actually still some immigration here from Germany, and it has increased in recent years. Many families with children will move here as they find life in Paraguay more organized and linked to traditional family values. It probably also means that alternative lifestyles have little fertile ground here.

Litt lenger opp på Avenida Hindenburg lå det en rekke fine hus. Alle med tyske navn på porten. Det er faktisk fremdeles en del innvandring hit fra Tyskland, og den har økt de siste årene. Mange barnefamilier vil flytte hit da de finner livet i Paraguay mer organisert og knyttet til tradisjonelle familieverdier. Det betyr nok også at alternativ livsstil har liten grobunn her.

The supermarket of the cooperative Fernheim has to be one of the better ones in Paraguay. The Germans are all members of the cooperative, where they pay 10% of their income, but therefore have access to social services ordinary Paraguayans can only dream of. Outsiders can also join, but apparently must have a trial year so that the character of the person concerned can be judged.

Supermarkedet til kooperativet Fernheim må være et av de bedre i Paraguay. Tyskerne er alle medlemmer i kooperativet, hvor de betaler 10% av inntekten, men derfor har tilgang på sosiale tjenester vanlige paraguayanere bare kan drømme om. Utenforstående kan også få bli med, men må visstnok ha et prøveår slik at man kan bedømme karakteren til vedkommende.

There are also small shops here. This was hanging in a window. People in Paraguay are football crazy. I didn’t buy it.

Det finnes også små butikker her. Denne hang i et vindu. Folk i Paraguay er fotballgale. Jeg kjøpte den ikke.

Jakob Unger was a scientist. He was passionate about animals – especially taxidermy. This place gave a good impression of both nature and culture in this exciting area.

Jakob Unger var en vitenskapsmann. Han var lidenskapelig opptatt av dyr – og å stoppe dem ut. Dette stedet gav et godt inntrykk av både natur og kultur i dette spennende området.

I would probably have preferred a living specimen. But this is the local wild cat Gato Montés. Several of them were killed on the 460 km stretch from Asunción.

Jeg hadde nok foretrukket et levende eksemplar. Men dette er altså den lokale villkatten Gato Montés. Flere av dem lå ihjelkjørt på den 460 km lange strekningen fra Asunción.

Head ornaments and other products from the original inhabitants. I have understood it to mean that the Indian tribes are well looked after in Paraguay compared to the neighboring countries. Many also learn the languages ​​(yes, there are many in addition to the official language Guarani) at school even if it is not their native language.

Hodepynt og andre produkter fra urinnvånerne. Jeg har forstått det slik at indianerstammene blir godt ivaretatt i Paraguay sammenlignet med nabolandene. Mange lærer også språkene (ja, det er mange i tillegg til det offisiele språket guaraní) på skolen selv om de ikke har det som morsmål.

The Knelsen-Haus is also one of many Heimat-Museen. This is furnished to show the daily life of the first settlers. With all this German architecture scattered around the city, one could quickly forget that one is in a tropical country – if it weren’t for the fact that the clothes stick to the body up here in Chaco. Very few people wear shorts here, it is conservative clothing that applies.

Knelsen-Haus er også et at mange Heimat-Museen. Dette er innredet for å vise dagliglivet til de første nybyggerne. Med all denne tyske arkitekturen spredd rundt i byen kunne man fort glemme at man er i et tropisk land – hvis det ikke hadde vært for at klærne kleber seg til kroppen her oppe i Chaco. Svært få kler seg i shorts her, det er konservativ bekledning som gjelder.

I really fell in love with these bottle trees. This one also contained a swarm of flies, which I struggled to get rid of.

Og så måtte jeg få med et av disse trærne igjen. Dette inneholdt også en fluesverm, som jeg slet med å bli kvitt.

The good life in Filadelfia. With a temperature of 38 and huge avenues, cooling down becomes necessary. And the pool at Hotel Florida is perfect in the middle of the day – no kids, no beer!

Det gode liv i Filadelfia. Med en temperatur på 38 og enorme avenyer blir det nødvendig med avkjøling. Og bassenget på Hotel Florida er perfekt midt på dagen- no kids, no beer!

A cake now and then is not bad either. Good food with a German twist here! Philadelphia has it all.

En kake innimellom er heller ikke dumt. God mat med tysk vri her! Filadelfia har alt.

Then there were the churches. There were several of them. Religion and traditional family values ​​are probably strong here. I am left with a strong feeling that cultural diversity, that is not Filadelfia.

Så var det kirkene. Det var flere av dem. Religion og tradisjonelle familieverdier står nok sterkt her. Jeg sitter igjen med en sterk følelse av at kulturelt mangfold, det er ikke Filadelfia.

There are several Indian settlements here. This was far away so I couldn’t bear to go there in the scorching sun. But some have to. ..

Det finnes flere indianske bosetninger her. Denne lå langt unna så jeg orket ikke gå dit i stekende sol. Men noen må jo. ..

The young guard is training to become professional footballers. Paraguay is one of the most football crazy countries in the world.

Den unge garde øver seg på å bli proffe fotballspillere. Paraguay er et av de mest fotballgale landene i verden.

This was one of the local buses that ran between Filadelfia and the neighboring towns of Neuland and Loma Plata. It was probably not in the best condition in the world. Also note the street. Few were paved. When it rains it turns into a mud hole.

Dette var en av lokalbussene som gikk mellom Filadelfia og nabobyene Neuland og Loma Plata. Den var antagelig ikke i verdens beste stand. Legg også merke til gaten. De færreste var asfaltert. Når det regner blir den omgjort til et gjørmehull.

While we’re on the subject of the bad things about Filadelfia, we can’t help but mention the biggest nuisance of all. Alongside the heat and the flies, they have the brown-red sand dust that swirls around at the slightest breath of wind and sticks to mucous membranes and the eye socket. The cars are covered in this dust and keeping the pavements clean is impossible.

Mens vi er inne på de dårlige tingene ved Filadelfia, så kan vi ikke la være å nevne den største plagen av alle. Ved siden av varmen og fluene har de det brunrøde sandstøvet som virvler rundt ved det minste vindpust og fester seg i slimhinner og øyehulen. Bilene er dekket av dette støvet og å holde fortauene rene er umulig.

Then we are ready for departure. The bus station is one of the worst I have seen in South America. Certainly not funded by the Mennonites. But they may not take the bus either. Buying bus tickets is not as easy in Paraguay as in Brazil, Argentina or Uruguay where you can usually do it online. In Paraguay you have to go to the bus station in advance to do that, it’s also the safest way to know when the bus really leaves, or if it leaves at all. The good part of Filadelfia was that the bus station was not far away. Buying a ticket was also very easy. No, they do not speak English.

Da er vi klar for avgang. Busstasjonen er en av de verste jeg har sett i Sør-Amerika. Helt sikkert ikke finansiert av menonittene. Men de tar kanskje heller ikke buss. Å kjøpe bussbilletter er ikke like enkelt i Paraguay som i Brasil, Argentina eller Uruguay hvor du som oftest kan gjøre det va internett. I Paraguay må du gå på busstasjonen på forhånd for å gjøre sånt, det er også det sikreste for å få vite når bussen virkelig går, eller om den går i det hele tatt. Det fine med Filadelfia var at busstasjonen ikke lå langt unna. Der snakket de ikke tysk, men spansk.

Seat 5 turns out to be on the second floor with a good view. Now 460 km of green nature awaits. Asuncion next! By the way, the bus company is called Nasa Golondrina. It turned out that there was a traffic accident on the way home, so we stood still for three hours. The trip therefore took nine hours instead of the normal six. Nevertheless, I am left with good memories of Filadelfia. I would love to make the trip again. In many ways, this was a memory for life.

Sete 5 viser seg å være i annen etasje med god utsikt. Nå venter 460 km med grønn natur. Asunción neste! Busselskapet heter forresten Nasa Golondrina. Det skulle vise seg at det var en trafikkulykke på hjemveien, så vi stod stille i tre timer. Turen tok derfor ni timer mot normalt seks. Likevel sitter jeg igjen med gode minner fra Filadelfia. Jeg tar gjerne turen om igjen. Dette var på mange måter et minne for livet.

Asunción, Paraguay

Asunción is not a capital visited by many tourists. Paraguay is South America’s second poorest country (after Bolivia), but at the same time one of the nicest and safest. I revisited the city, thirty years after my first visit.

Asunción er ikke en hovedstad som får besøk av mange turister. Paraguay er Sør-Amerikas nest fattigste land (etter Bolivia), men samtidig et av de hyggeligste og tryggeste. Jeg tok et gjensyn med byen, tretti år etter første besøk.

My hotel used to be one of the better ones in town. I also stayed at the Asunción Palace 30 years ago. The biggest change was that the hotel was now closed with a lattice gate. I had to ring the doorbell. Eventually the receptionist came and opened the door. According to him, it was not dangerous here, but in this part of the city, everyone had introduced strict security mechanisms… Later I would understand more.

Hotellet mitt pleide å være et av de bedre i byen. Jeg bodde også på Asunción Palace for 30 år siden. Den største forandringen var at nå var hotellet stengt med en gitterport. Jeg måtte ringe på dørklokken. Etter hvert kom resepsjonisten og åpnet. Ifølge ham var det ikke farlig her, men i denne delen av byen hadde alle innført strenge sikkerhetsmekanismer… Etter hvert skulle jeg forstå mer.

The receptionist was also to be the only member of staff I saw during my stay. It also seemed like I was the only guest. But everything was in perfect order, and the hotel was also cheap. I got a corner suite with a wrap-around veranda. Behind me I have a view of parts of a chaotic city. However, the surrounding area was not as I remembered it, it seemed abandoned, even early on a weekday.

Resepsjonisten skulle også bli den eneste ansatte jeg så under oppholdet. Det virket også som om jeg var eneste gjest. Men alt var i skjønneste orden, i tillegge var hotellet billig. Jeg fikk hjørnesuite med veranda rundt det hele. Bak meg har jeg utsikt til deler av en kaotisk by. Området rundt var imidlertid ikke slik jeg husket det, det virket forlatt, også tidlig på en hverdag.

Recommended by the receptionist, I went across the street to Bar Leo, which was supposed to have good food. I was well received by a firm waitress and we quickly found the tone in a mixture of Spanish and Portuguese.

Anbefalt av resepsjonisten gikk jeg over gaten til Bar Leo, som visstnok skulle ha god mat. Jeg ble godt mottatt av en ferm serveringsdame og vi fant fort tonen på en blanding av spansk og portugisisk.

These were not small plates! What I hadn’t realized was the extent of the cheap dishes. Here there was food for three people, at least! Here we have a mixed salad, a schnitzel and fries. Paraguay is one of the few countries in South America that doesn’t care much about wine. That’s why I ordered a pint of the local beer Pilsen. All this for 90,000 Guaraní, which for a European is very cheap.

Dette er ikke små tallerkener! Det jeg ikke hadde skjønt var omfanget av de billige rettene. Her var det mat for tre personer, minst! Her har vi blandet salat, en schnitzel og pommes frites. Paraguay er et av de få landene her som ikke bryr seg noe særlig om vin. Derfor ble det en seidel med det lokale ølet Pilsen. Det hele kom på 90 000 Guaraní, som for en europeer er veldig billig.

A little evening walk. Asunción seemed much more dilapidated than thirty years ago. The streets were quite empty and everything was closed. It didn’t feel directly unsafe, but these three young people were the closest you could get to a kind of public life.
My driver Arturo the next day (when I left for Filadelfia) told me that people had moved out to better suburbs and air-conditioned shopping malls. That explained the matter, but the suburbs were perhaps not the most interesting for a tourist. So I stayed faithful to the city center for as long as I was in Asunción. Later I was to discover that a few streets away there was still life in Paraguay’s capital.

En liten kveldstur. Asunción virket mye mer forfallent enn for tretti år siden. Gatene var ganske tomme og alt stengt. Det føltes ikke direkte utrygt, men disse tre ungdommene var det nærmeste man kom et slags folkeliv.
Min sjåfør Arturo dagen etter (da jeg reiste til Filadelfia) fortalte at folk hadde flyttet ut til bedre forsteder og luftavkjølte shoppingsentre. Det forklarte jo saken, men forstedene var kanskje ikke det mest interessante for en turist. Så jeg forble tro mot sentrum så lenge jeg var i Asunción. Senere skulle jeg oppdage at noen gater lenger bort var det fremdeles liv i Paraguays hovedstad.

There is a gap of a few days between this picture and the previous one. In the meantime, I have been in Filadelfia in Chaco, got to know Arturo and took the long-distance bus down to Asunción again. You can read about this in a separate blog here. The second part of the visit to this capital had a difficult birth. Traffic accident on the highway, so we arrived in Asunción three hours late. The bus station is out in the new suburbs so I had to take a taxi to the hotel. I’m beginning to sense that taxis are no good here. My driver was rude and had probably been drinking alcohol, in addition to the car being old and rusty. We drove at wild speed through dark and deserted streets. The driver insisted on dropping me off at the wrong place and I was fooled. Thanks to my electronic SIM card from Airalo, I got the Uber app up in a flash and ordered a car that arrived immediately. This time I had upgraded to Hotel Palmaroga, which has far more stars than Asunción Palace. But at the same time, some of the friendly, personal touch disappears. Fortunately, the restaurant was open and I was able to enjoy a delicious meal of salmon. Both the size of the dish and the price were now more reminiscent of Norway than Paraguay.

Det er noen dagers pause mellom dette bildet og det forrige. I mellomtiden har jeg vært i Filadelfia i Chaco, blitt kjent med Arturo og tatt langdistansebuss ned til Asunción igjen. Dette kan du lese om i en egen blogg her. Andre del av besøket i denne hovedstaden fikk en trang fødsel. Trafikkulykke på motorveien, så vi ankom Asunción tre timer forsinket. Busstasjonen ligger ute i de nye forstedene så jeg måtte ta taxi inn til hotellet. Jeg begynner å ane at taxi ikke er bra her. Min sjåfør var uhøflig og hadde antagelig drukket alkohol, i tillegg til at bilen var gammel og rusten. Vi kjørte i vill fart gjennom mørke og øde gater. Sjåføren insisterte på å sette meg av på feil sted og jeg lot meg lure. Takket være mitt elektroniske sim-kort fra Airalo fikk jeg opp Uber-appen i en fart og bestilte en bil som kom med én gang. Ta alltid Uber i Paraguay! Denne gangen hadde jeg oppgradert meg til Hotel Palmaroga, som har langt flere stjerner enn Asunción Palace. Men samtidig som profesjonaliteten øker forsvinner noe av det vennlige, personlige preget. Her er det mer internasjonalt. Heldigvis var restauranten åpen og jeg kunne nyte et deilig måltid med laks. Både utseendet, størrelsen på retten og prisen minnet nå mer om Norge enn Paraguay. Jeg stupte lykkelig i seng.

Let’s start the next day with the view from the pool on the roof: Asunción is a multitude of old fine architecture, some almost ruins, high-rises and many unfinished high-rises. Down towards the river there were some great, park-like areas with jogging tracks and cycle paths. But getting down there from the center was not entirely easy.

La oss starte neste dag med utsikten fra bassenget på taket: Asunción er et mylder av gammel fin arkitektur, noen nærmest ruiner, høyblokker og mange uferdige høyhus. Nedover mot elven var det noen flotte, parklignende områder med joggeløyper og sykkelstier. Men å komme ned dit fra sentrum var ikke helt enkelt.

This is the Parliament. Paraguay is a democracy today, unfortunately plagued by corruption. This means that public plans often come to a halt due to a lack of money. But as many here say, we can think and say what we want, we have freedom.

Dette er parlamentet. Paraguay er et demokrati i dag, dessverre plaget med korrupsjon. Det betyr at offentlige planer ofte stopper opp på grunn av pengemangel. Men som mange her sier, vi kan mene og si hva vi vil, vi har frihet.

Here we are in a side street. People don’t seem to be in any distress right here. There were very few outcasts and beggars. But from the bus into the city yesterday I saw absolutely terrible slums, followed by glittering rich districts.

Dette er en av de bedre sidegatene. Folk ser ikke ut til å lide noen nød akkurat her. Det var svært få uteliggere og tiggere. Men fra bussen inn mot byen i går så jeg helt forferdelige slumområder, etterfulgt av glitrende rike bydeler.

It is Saturday and there is a market in the pedestrian street Calle Palma. For the locals, this is a big event every week. Some had settled in well already from the morning. Unlike up in Filadelfia, the citizens of Asunción seem to get up much later.

Det er lørdag og marked i gågaten Calle Palma. For de lokale er dette en stor begivenhet hver uke. Noen hadde satt seg godt til rette allerede fra morgenen av. I motsetning til oppe i Filadelfia ser det ut til at innbyggerne i Asunción står opp mye senere.

Pantheon of Heroes. Several of Paraguay’s great heroes are buried here. I witnessed the flag raising and the singing of the national anthem.

Panteón de los Héroes. Her ligger flere av Paraguays store helter begravet. Jeg overvar flaggheising og avsynging av nasjonalsangen.

Much of the center of Asunción is very ugly. But some streets and some buildings still stand out as jewels.

Mye av sentrum i Asunción er svært stygt. Men noen gater og noen bygninger fremstår fremdeles som juveler.

The cathedral was filled to capacity during the mass. There was no room to enter the crevice. The rest of the time it was closed! Possibly it was because of the security, the area around the cathedral did not seem safe.

Katedralen var fylt til trengsel under messen. Det var ikke plass til å komme inn i kriken. Resten av tiden var den stengt! Muligens var det på grunn av sikkerheten, området rundt katedralen virket ikke trygt.

This is Costanera de Asunción. Another great building. But the entire large park opposite was closed off with high steel fences. Paraguay has a reputation for being one of the safest countries in South America, but I didn’t exactly get that impression while walking around this area. And a young boy shouted at me that I mustn’t go down to the right, it was dangerous there. I saw that there was a collection of simple sheds down the slope so I followed the advice.

Dette er Costanera de Asunción. Enda en flott bygning. Men hele den store parken rett overfor var avstengt med høye stålgjerder. Paraguay har rykte for å være et av de tryggeste landene i Sør-Amerika, men jeg fikk ikke akkurat det inntrykket mens jeg ruslet rundt i dette området. Og en ung gutt ropte til meg at jeg ikke måtte gå ned til høyre, der var det farlig. Jeg så at det var en samling enkle skur der nede i skråningen så jeg fulgte rådet.

It was down here that I shouldn’t go. The slums below seemed like some of the worst shanty towns I’ve ever seen in South America and probably it was dangerous too. Therefore, I had to content myself with seeing the new, nice park areas by the river from the car window.

Det var nedover her jeg ikke måtte gå. Slumområdene nedenfor virket som noe av det verre jeg har sett i Sør-Amerika og antagelig også farlig. Derfor måtte jeg nøye meg med å se de nye, fine parkområdene ved elven fra bilvinduet.

Instead I went up to the Lido Bar just by the cathedral. It is widely known for its atmosphere and its many typical Paraguayan dishes.

I stedet gikk jeg opp til Lido Bar like ved katedralen. Den er viden kjent for sin atmosfære og sine mange typiske paraguayanske matretter.

Calle Palma begins to come to life. There were lots of stalls and chairs and hammocks for free use. Although parts of the center are unlovely, Calle Palma and the side streets are a pleasant area to move around, with many opportunities for shopping, museums and food and drink.

Her begynner Calle Palma å våkne til liv. Det var masse salgsboder og stoler og hengekøyer til fri avbenyttelse. Selv om deler av sentrum er utrivelig så er Calle Palma og sidegatene et hyggelig område å bevege seg i, med mange muligheter for shopping, museer og mat og drikke.

Some had also posted their products on the street, plain and simple. Paraguay is perhaps the only country in the Americas that has given its natives a prominent place in society. Guaraní is an official language alongside Spanish.

Noen hadde også lagt ut produktene sine på gaten, enkelt og greit. Paraguay er kanskje det eneste landet i Amerika som har gitt sine urinnvånere en fremtredende plass i samfunnet. Guaraní er offisielt språk ved siden av spansk.

I also took a trip to the old railway station, which is now a museum. The last train left over twenty years ago. Asunción’s trams suffered the same fate, they used to inherit old trams from Belgium. Now only diesel buses run. I barely remember the trams. There used to be a decommissioned tram on display outside the station, but it was so vandalized that they had to remove it.

Jeg tok også en tur til den gamle jernbanestasjonen, som nå er museum. Siste tog gikk for over tyve år siden. Samme skjebne led Asuncións trikker, de pleide å arve gamle sporvogner fra Belgia. Nå er det bare dieselbusser som går. Jeg husker såvidt trikkene. Det pleide å stå en avlagt trikk utstilt utenfor stasjonen, men den ble så vandalisert at de måtte fjerne den.

In Plaza Uruguaya there is a statue of the politician and war hero Artigas. I found this lady and her pose a lot more fun.

På Plaza Uruguaya står det en statue av politikeren og krigshelten Artigas. Jeg syntes denne damen og posituren hennes var adskillig morsommere.

Afterwards the GPS sent me in the wrong direction. That’s when I came across this «settlement» in one of the streets. Something that may indicate that the authorities do not have complete control and that wealth is not evenly distributed. At the same time, the picture shows Paraguay as it presumably is: a country with great poverty and problems, but with rich, historical facades – all side by side.

Etterpå sendte gps-en meg i feil retning. Det var da jeg kom over denne «bosetningen» i en av gatene. Noe kan tyde på at myndighetene ikke har helt kontroll og at rikdom ikke er jevnt fordelt. Samtidig viser bildet Paraguay slik det antagelig er: et land med stor fattigdom og problemer, men med rike, historiske fasader – alt side om side.

There was a performance in Calle Palma when I moved towards the hotel. Right now there were a number of children performing, eagerly supplemented by folk dancers. If you want to hear the song and see the dance, check me out on Instagram

Det var forestilling i Calle Palma da jeg beveget meg mot hotellet. Akkurat nå var det en rekke barn som opptrådde, ivrig supplert av folkedansere. Hvis du vil høre sang og se dansen, sjekk meg på Instagram

In the lobby, someone was preparing for a wedding photo shoot. I notice that Asunción is starting to tire me out. It’s terribly hot and I’ve been inside and showered and changed clothes twice. Now I long to return to my own Rio de Janeiro tomorrow. But if Asunción is worth a visit? Yes, absolutely!

I lobbyen var noen i ferd med å forberede seg til bryllupsfotografering. Jeg merker at Asunción begynner å trette meg ut. Det er fryktelig varmt og jeg har vært inne og dusjet og skiftet klær to ganger. Nå lengter jeg tilbake til mitt eget Rio de Janeiro i morgen. Men om Asunción er verdt et besøk? Ja, absolutt!

Nattbuss til Ouro Preto – Night Bus to Ouro Preto, Brazil

NATTBUSS TIL OURO PRETO: Innlandet i Brasil er mindre besøkt av turister enn strendene – noe som er synd for her kan man finne de skjulte skattene. En av de minst skjulte er Ouro Preto, som står på Unescos liste og som kanskje er landets mest spektakulære sted etter Rio de Janeiro. Det var på tide med et lite besøk igjen.

NIGHT BUS TO OURO PRETO: The interior of Brazil is less visited by tourists than the beaches – which is a shame because here you can find the hidden treasures. One of the least hidden is Ouro Preto, which is on the Unesco list and which is perhaps the country’s most spectacular place after Rio de Janeiro. It was time for a little visit again.

Dette monsteret av en buss brakte Washington og meg fra Rio til Ouro Preto på åtte timer. Vi hadde liggeplass på bussen, en klasse vi i Norge bare kan drømme om. Det er faktisk mye vi nordmenn ikke unner oss, har jeg lært i dette landet.

This monster of a bus brought Washington and me from Rio to Ouro Preto in eight hours. We had a berth on the bus, a class we can only dream of in Norway. There is actually a lot that we Norwegians do not indulge in, I have learned in this country.

Her er et bilde som viser hvor gammelt og flott det er her. Det meste bygget på 1700-tallet da Ouro Preto (sort gull) var Sør-Amerikas største by på grunn av alt gullet de fant her. Det sies at gullet finansierte gjennoppbyggingen av Lisboa etter jordskjelvet. Og mye gikk også til kirkene her…

Here is a picture that shows how old and beautiful it is here. Most of it was built in the 18th century when Ouro Preto (black gold) was South America’s biggest city because of all the gold they found here. It is said that the gold financed the rebuilding of Lisbon after the earthquake. And a lot also went to the churches here…

En gang skrev jeg artikler herfra for Rough Guide og kunne ting på rams. Slik er det ikke lenger, så vi tar det litt på feelingen denne gangen. Dette er i hvert fall Praça Tiradentes, byens midpunkt. Hele byen er et levende museum uten forstyrrende nybygg. Det er heller ingen forstyrrende gågater!

I once used to write articles from here for Rough Guide and knew things like rams. That’s not the case anymore, so we’re taking it a little bit on the feeling this time. At least this is Praça Tiradentes, the center of the city. The whole city is a living museum without disturbing new buildings. There are also no disturbing pedestrian streets!

…som for eksempel denne bratte gaten hvor biltrafikken går i begge retninger på gammeldags brolegging fra 1700-tallet. For fotgjengere finnes det (noen steder) utrolig smale fortau. Husk gode sko!

…such as this steep street where car traffic goes in both directions on old-fashioned paving from the 18th century. For pedestrians, there are (in some places) incredibly narrow sidewalks. Remember good shoes!

Dette er Frans av Assisi-kirken, en av de mest interessante. Ouro Preto har 39 barokk-kirker. Dette stammer fra gullgravertiden, da hver rike familie måtte ha hver sin kirke. Noen av dem ligger på bakketopper så rådet om gode sko gjelder også her.

This is the Francis of Assisi church, one of the most interesting. Ouro Preto has 39 baroque churches. This dates back to the gold mining era, when every rich family had to have its own church. Some of them are on hilltops, so the advice about good shoes also applies here.

De fleste kirkene har dekorasjoner av byens mest berømte kunstner, Aleijadinho – den lille krøplingen. Han satte sitt preg på hele byen. Antônio Francisco Lisboa, som han egentlig het, led av en sjelden sykdom som deformerte kroppen og leddene, det sies at han til og med mistet fingrene etter hvert. Likevel, dette alteret er hans verk.

Most of the churches have decorations by the city’s most famous artist, Aleijadinho – the little cripple. He left his mark on the whole city. Antônio Francisco Lisboa, as his real name was, suffered from a rare disease that deformed his body and joints, it is said that he even lost his fingers eventually. Nevertheless, this altar is his work.

Vår mangeårige venninne Carina driver pensjonatet Viva Chico Rei e Freedom. Du finner det på booking com. Og hvis du kommer fra Norge, MÅ du ta med en geitost – Carina har helt dilla på det!

Our longtime friend Carina runs the boarding house Viva Chico Rei e Freedom. You can find it on booking com. And if you come from Norway, you MUST bring a goat’s cheese – Carina absolutely loves it! From elsewhere, a chocolate would probably do.

Sånn ser det ut her. Absolutt alt er i kolonial barokkstil. Dette er intet lite sentrum du gjør unna på noen timer. Beregn en uke.

This is how it looks like here. Absolutely everything is in the colonial baroque style. This is no small city center that you can see in a few hours. Ouro Preto deserves a week.

Ostekake med pasjonsfrukt og basilikum. Juice med mango og ingefær. Siden Ouro Preto er en turistby (men aldri overbefolket) finner du her cafeer og supre restauranter du ikke finner i andre byer med kun 75 000 innbyggere. Tilbudet av gallerier og forestillinger er også stort. Som sagt: beregn en uke og dykk inn i det!

Cheesecake with passion fruit and basil. Juice with mango and ginger. Since Ouro Preto is a tourist town (but never overpopulated), here you will find cafes and superb restaurants that you won’t find in other towns with only 75,000 inhabitants. The offer of galleries and performances is also large. As I said: calculate a week and dive into it!

Dette er litt av bybildet. Alltid minst én kirke i synsfeltet. Kule cafeer og iskrembarer i gaten oppover til høyre. Det er dit vi er på vei. Syttenårige Kauan (i midten) holder styr på hva som gjelder i Ouro Preto til enhver tid.

This is a bit of the cityscape. Always at least one church in the field of vision. Cool cafes and ice cream parlors in the street up to the right. That’s where we’re headed. Seventeen-year-old Kauan (in the middle) keeps track of what is going on in Ouro Preto at all times.

Dette er visstnok det beste hotellet i Ouro Preto. Presidenten pleier å bo her. Jeg nøyde meg med å ta bilde i restauranten.

This is supposedly the best hotel in Ouro Preto. The president usually lives here. I contented myself with taking pictures in the restaurant.

Glimt fra gatebildet. Liker du ikke gamle bygninger, er ikke Ouro Preto stedet for deg.

Glimpse from the street scene. If you don’t like old buildings, Ouro Preto is not the place for you.

Men så er ikke Ouro Preto bare en fantastisk vakker by. De har også nasjonalparken Andorinhas oppe på fjellet, ca åtte km opp via hårnålssvinger (ta taxi hvis du ikke har bil). Her er det flotte badeplasser og mulighet for lange vandreturer med flott utsikt. Som oftest oversett av utenlandske turister som teller kirker.

But then Ouro Preto is not just a fantastically beautiful city. They also have the Andorinhas National Park up on the mountain, about eight km up via hairpin bends (take a taxi if you don’t have a car). Here there are great bathing spots and the possibility of long walks with great views. Most often overlooked by foreign tourists who count churches.

Vi har kjent hverandre i snart førti år, Washington, Carina og jeg. Men svært sjelden treffes vi alle tre samtidig.

We have known each other for almost forty years, Washington, Carina and I. But very rarely do we meet all three at the same time.

Tilbake i byen tidsnok til å nyte kveldsstemningen i de historiske gatene.

Back in the city in time to enjoy the evening atmosphere in the historic streets.

Igreja da Nossa Senhora de Conceicão ligger like ved siden av pousadaen til Carina, Dermed sovner du inn til naboens musikk (han elsker ABBA) og våkner til kirkeklokkene og morgenmessen. Aleijadinho gir vel blaffen der han ligger begravet i kirken.

The Igreja da Nossa Senhora de Conceicão is right next to Carina’s pousada, so you fall asleep to the neighbor’s music (he loves ABBA) and wake up to the church bells and morning mass. Aleijadinho probably could not care less in his coffin – he is buried in the church.

Utsikt til pousadaen (pensjonatet) vårt. Huset ved siden er Aleijadinhos Hus, som nå er museum. Det sies at det mest er en salgsgimmick, så jeg har aldri vært der.

View to Carina’s pousada (guest house). The house next door is Aleijadinho’s House, which is now a museum. It’s said to be mostly a sales gimmick, so I’ve never been there myself.

I dag hadde vi dette til lunsj. Veldig godt. Det knall gule kalles baroa-potet. Har aldri funnet det i Norge, så tar alltid med noen pakker vakuumpakkede fra supermarkedet i kofferten.

Today we had this for lunch. Absolutely delicious. The bright yellow vegetable is called the baroa potato. Never found it in Norway, so always bring a few vacuum-packed packages from the supermarket in my suitcase.

La oss avslutte denne reportasjen fra Ouro Preto med morgendagens brasilianere. Familiens eldste sønn Christian (V-tegn) flytter hjemmefra i dag og tok med venner (les:flyttefolkene) hjem for å spise lunsj.

Let’s end this reportage from Ouro Preto with the Brazilians of tomorrow. The family’s eldest son Christian (V-sign) is moving away from home today and brought friends (read: the movers) home for lunch.