I en tid hvor The Walking Dead sliter med å ta livet av seg selv, har jeg i det siste måttet ty til andre serier for å få tilfredsstilt mitt underholdningsbehov. Takket være strømmetjenestene er det heldigvis mye å velge i. Men ikke alt er like godt, og mye av det gode har jeg sett allerede.
Nye internasjonale serier
I det siste har det heldigvis dukket opp serier fra andre land enn USA. Jeg har de siste to månedene nesten kunnet føle meg «hjemme» på HBO, med hele to gode brasilianske serier. Den ene er O Negócio, som handler om prostitusjon. Den andre er O Mecanismo, som forteller oss hvordan Brasil kan fortsette å være korrupt når alle ser hva som skjer. Og på Netflix dukket plutselig den spanske gisselserien La Casa de Papel (Papirhuset) i synsfeltet!. Livet kunne ikke vært bedre akkurat nå.
Prostitusjon i São Paulo
O Negócio er nesten en novela, må jeg innrømme. For dem som aldri har sett en brasiliansk novela (en lang såpeopera), kan O Negócio (Forretningen) være en fin introduksjon. Temaet burde dessuten interessere mange. O Negócio handler om fire luksusprostituerte i São Paulo og hvordan de ved å følge ulike markedsføringsmetoder slår seg opp til å drive big business i denne konkurranseutsatte og uglesette bransjen.
Vakkert dvelende
Serien lar oss følge Karin, Luna, Magali og Mia i en verden av seksuelle transaksjoner, moralske dilemma og problematiske privatliv. For selv i en moderne by som São Paulo er det slik at en business som dette ikke er helt stueren. Jeg har allerede binget flere sesonger av denne serien. Skulle jeg ha noe å utsette på den, måtte det være at alle forretningstransaksjonene er vakkert dvelende – jeg forestiller meg vel egentlig virkeligheten noe annerledes. Men du blir uansett glad i de fire vakre hovedpersonene, spilt av gode skuespillere.
Aktuelt politisk drama
Den andre brasilianske serien er O Mecanismo (Mekanismen), som ble vist første gang i februar i år. Serien ble veldig aktuell nå som Lula endelig ble satt i fengsel denne uken. Ekspresident Dilma Rousseff forsøkte å true produsenten av serien og kalte den for politisk propaganda. Hun uttalte også at hun stilte seg helt uforstående til fremstillingen av politikere i serien. For brasilianere flest er nok hendelsene svært gjenkjennelige, akkurat slik de tror det må ha vært. Dilma har selvsagt fått en rolle i serien, forkledd som den usympatiske og litt mannhaftige Janete Ruscov. Lula går under navnet João Higino.
På sporet av korrupsjon
Serien starter med at politietterforskeren Marco Ruffo kommer over noe som kan vise seg å være den største hvitvasking av penger i landets historie. Marco Ruffo og hans familie blir deretter truet på livet. O Mecanismo har på mirakuløst vis holdt seg en millimeter innenfor grensene for å unngå rettsak. For seere som har fulgt litt med på virkelighetens Lava-Jato (Operasjon Bilvask) får O Mecanismo derfor en ekstra sterk dimensjon.
Uforståelig for oss nordmenn
Men også for de uforberedte vil denne serien fungere godt. Den er komplisert spennende. Man sitter med åpen munn når politikere fengsles for så å bli løslatt etter to dager fordi man i Brasília plutselig har endret loven. At vi sitter med åpen munn, kan selvsagt ha noe å gjøre med den informasjonen vi ikke får i norske medier. Men altså: at mekanismen er slik, det vet selvsagt alle brasilianere. I hvert fall de fleste.
Et must av en TV-serie
Det som kanskje lover godt for landet på lengre sikt, er at Brasil er i stand til å lage og vise en serie som dette. Det kan da heller ikke gjentas for ofte: Det er politikerne som er korrupte i Brasil, ikke folket. Et must av en TV-serie, dette. Helt enkel er den ikke å følge. Men det var jo heller ikke Narcos.
Gisseldrama i Madrid
Mens vi sitter i sofaen og strømmer, nytter det ikke å komme utenom den spanske serien La Casa de Papel, Papirhuset. Hovedpersonen, kalt Professoren, har samlet en gruppe som trenger inn i myntverket i Madrid. De tar de besøkende som gissel, deriblant en gruppe ungdommer. Planen er å holde ut i ti, tolv dager slik at de kan la seddelpressen gå.
Handling på mange plan
Herfra utspiller handlingen seg på flere plan: katt- og musplanen med politiet, det skiftende forholdet mellom gruppen og gislene deres, valgene som hovedpersonene må foreta privat og profesjonelt – og ikke minst de vågale stuntene til Professoren, som sitter utenfor og styrer det hele via dataskjermene sine.
En serie som slår an over hele verden
Papirhuset er virkelig verdt å se! Det mener også min gode venninne Simone Reichel i Tyskland, som jeg utveksler TV-tips med. Også i Bremen har våren vært kald og som skapt til å binge. I følge Simone har denne serien litt av alt: action, drama og til og med kjærlighet. Hun mener også at skuespillerne er i særklasse gode og overbevisende. Hun anbefaler spesielt å se scenen i episode 8 i siste sesong, hvor Professoren overbeviser sin kjæreste om hvorfor han var nødt til å planlegge ranet. Her vil jeg ikke vite mer, for jeg er fremdeles i første sesong.
Du må se Papirhuset
Det jeg kan underskrive på er dette med skuespillerne. Papirhuset kunne ha tippet over i det banale, hadde det ikke vært for de gode skuespillerne. De gjør personene til mye mer enn papirfigurer. Se denne serien, du også!
Odd Karsten Krogh 