Asunción is not a capital visited by many tourists. Paraguay is South America’s second poorest country (after Bolivia), but at the same time one of the nicest and safest. I revisited the city, thirty years after my first visit.
Asunción er ikke en hovedstad som får besøk av mange turister. Paraguay er Sør-Amerikas nest fattigste land (etter Bolivia), men samtidig et av de hyggeligste og tryggeste. Jeg tok et gjensyn med byen, tretti år etter første besøk.
My hotel used to be one of the better ones in town. I also stayed at the Asunción Palace 30 years ago. The biggest change was that the hotel was now closed with a lattice gate. I had to ring the doorbell. Eventually the receptionist came and opened the door. According to him, it was not dangerous here, but in this part of the city, everyone had introduced strict security mechanisms… Later I would understand more.
Hotellet mitt pleide å være et av de bedre i byen. Jeg bodde også på Asunción Palace for 30 år siden. Den største forandringen var at nå var hotellet stengt med en gitterport. Jeg måtte ringe på dørklokken. Etter hvert kom resepsjonisten og åpnet. Ifølge ham var det ikke farlig her, men i denne delen av byen hadde alle innført strenge sikkerhetsmekanismer… Etter hvert skulle jeg forstå mer.
The receptionist was also to be the only member of staff I saw during my stay. It also seemed like I was the only guest. But everything was in perfect order, and the hotel was also cheap. I got a corner suite with a wrap-around veranda. Behind me I have a view of parts of a chaotic city. However, the surrounding area was not as I remembered it, it seemed abandoned, even early on a weekday.
Resepsjonisten skulle også bli den eneste ansatte jeg så under oppholdet. Det virket også som om jeg var eneste gjest. Men alt var i skjønneste orden, i tillegge var hotellet billig. Jeg fikk hjørnesuite med veranda rundt det hele. Bak meg har jeg utsikt til deler av en kaotisk by. Området rundt var imidlertid ikke slik jeg husket det, det virket forlatt, også tidlig på en hverdag.
Recommended by the receptionist, I went across the street to Bar Leo, which was supposed to have good food. I was well received by a firm waitress and we quickly found the tone in a mixture of Spanish and Portuguese.
Anbefalt av resepsjonisten gikk jeg over gaten til Bar Leo, som visstnok skulle ha god mat. Jeg ble godt mottatt av en ferm serveringsdame og vi fant fort tonen på en blanding av spansk og portugisisk.
These were not small plates! What I hadn’t realized was the extent of the cheap dishes. Here there was food for three people, at least! Here we have a mixed salad, a schnitzel and fries. Paraguay is one of the few countries in South America that doesn’t care much about wine. That’s why I ordered a pint of the local beer Pilsen. All this for 90,000 Guaraní, which for a European is very cheap.
Dette er ikke små tallerkener! Det jeg ikke hadde skjønt var omfanget av de billige rettene. Her var det mat for tre personer, minst! Her har vi blandet salat, en schnitzel og pommes frites. Paraguay er et av de få landene her som ikke bryr seg noe særlig om vin. Derfor ble det en seidel med det lokale ølet Pilsen. Det hele kom på 90 000 Guaraní, som for en europeer er veldig billig.
A little evening walk. Asunción seemed much more dilapidated than thirty years ago. The streets were quite empty and everything was closed. It didn’t feel directly unsafe, but these three young people were the closest you could get to a kind of public life.
My driver Arturo the next day (when I left for Filadelfia) told me that people had moved out to better suburbs and air-conditioned shopping malls. That explained the matter, but the suburbs were perhaps not the most interesting for a tourist. So I stayed faithful to the city center for as long as I was in Asunción. Later I was to discover that a few streets away there was still life in Paraguay’s capital.
En liten kveldstur. Asunción virket mye mer forfallent enn for tretti år siden. Gatene var ganske tomme og alt stengt. Det føltes ikke direkte utrygt, men disse tre ungdommene var det nærmeste man kom et slags folkeliv.
Min sjåfør Arturo dagen etter (da jeg reiste til Filadelfia) fortalte at folk hadde flyttet ut til bedre forsteder og luftavkjølte shoppingsentre. Det forklarte jo saken, men forstedene var kanskje ikke det mest interessante for en turist. Så jeg forble tro mot sentrum så lenge jeg var i Asunción. Senere skulle jeg oppdage at noen gater lenger bort var det fremdeles liv i Paraguays hovedstad.
There is a gap of a few days between this picture and the previous one. In the meantime, I have been in Filadelfia in Chaco, got to know Arturo and took the long-distance bus down to Asunción again. You can read about this in a separate blog here. The second part of the visit to this capital had a difficult birth. Traffic accident on the highway, so we arrived in Asunción three hours late. The bus station is out in the new suburbs so I had to take a taxi to the hotel. I’m beginning to sense that taxis are no good here. My driver was rude and had probably been drinking alcohol, in addition to the car being old and rusty. We drove at wild speed through dark and deserted streets. The driver insisted on dropping me off at the wrong place and I was fooled. Thanks to my electronic SIM card from Airalo, I got the Uber app up in a flash and ordered a car that arrived immediately. This time I had upgraded to Hotel Palmaroga, which has far more stars than Asunción Palace. But at the same time, some of the friendly, personal touch disappears. Fortunately, the restaurant was open and I was able to enjoy a delicious meal of salmon. Both the size of the dish and the price were now more reminiscent of Norway than Paraguay.
Det er noen dagers pause mellom dette bildet og det forrige. I mellomtiden har jeg vært i Filadelfia i Chaco, blitt kjent med Arturo og tatt langdistansebuss ned til Asunción igjen. Dette kan du lese om i en egen blogg her. Andre del av besøket i denne hovedstaden fikk en trang fødsel. Trafikkulykke på motorveien, så vi ankom Asunción tre timer forsinket. Busstasjonen ligger ute i de nye forstedene så jeg måtte ta taxi inn til hotellet. Jeg begynner å ane at taxi ikke er bra her. Min sjåfør var uhøflig og hadde antagelig drukket alkohol, i tillegg til at bilen var gammel og rusten. Vi kjørte i vill fart gjennom mørke og øde gater. Sjåføren insisterte på å sette meg av på feil sted og jeg lot meg lure. Takket være mitt elektroniske sim-kort fra Airalo fikk jeg opp Uber-appen i en fart og bestilte en bil som kom med én gang. Ta alltid Uber i Paraguay! Denne gangen hadde jeg oppgradert meg til Hotel Palmaroga, som har langt flere stjerner enn Asunción Palace. Men samtidig som profesjonaliteten øker forsvinner noe av det vennlige, personlige preget. Her er det mer internasjonalt. Heldigvis var restauranten åpen og jeg kunne nyte et deilig måltid med laks. Både utseendet, størrelsen på retten og prisen minnet nå mer om Norge enn Paraguay. Jeg stupte lykkelig i seng.
Let’s start the next day with the view from the pool on the roof: Asunción is a multitude of old fine architecture, some almost ruins, high-rises and many unfinished high-rises. Down towards the river there were some great, park-like areas with jogging tracks and cycle paths. But getting down there from the center was not entirely easy.
La oss starte neste dag med utsikten fra bassenget på taket: Asunción er et mylder av gammel fin arkitektur, noen nærmest ruiner, høyblokker og mange uferdige høyhus. Nedover mot elven var det noen flotte, parklignende områder med joggeløyper og sykkelstier. Men å komme ned dit fra sentrum var ikke helt enkelt.
This is the Parliament. Paraguay is a democracy today, unfortunately plagued by corruption. This means that public plans often come to a halt due to a lack of money. But as many here say, we can think and say what we want, we have freedom.
Dette er parlamentet. Paraguay er et demokrati i dag, dessverre plaget med korrupsjon. Det betyr at offentlige planer ofte stopper opp på grunn av pengemangel. Men som mange her sier, vi kan mene og si hva vi vil, vi har frihet.
Here we are in a side street. People don’t seem to be in any distress right here. There were very few outcasts and beggars. But from the bus into the city yesterday I saw absolutely terrible slums, followed by glittering rich districts.
Dette er en av de bedre sidegatene. Folk ser ikke ut til å lide noen nød akkurat her. Det var svært få uteliggere og tiggere. Men fra bussen inn mot byen i går så jeg helt forferdelige slumområder, etterfulgt av glitrende rike bydeler.
It is Saturday and there is a market in the pedestrian street Calle Palma. For the locals, this is a big event every week. Some had settled in well already from the morning. Unlike up in Filadelfia, the citizens of Asunción seem to get up much later.
Det er lørdag og marked i gågaten Calle Palma. For de lokale er dette en stor begivenhet hver uke. Noen hadde satt seg godt til rette allerede fra morgenen av. I motsetning til oppe i Filadelfia ser det ut til at innbyggerne i Asunción står opp mye senere.
Pantheon of Heroes. Several of Paraguay’s great heroes are buried here. I witnessed the flag raising and the singing of the national anthem.
Panteón de los Héroes. Her ligger flere av Paraguays store helter begravet. Jeg overvar flaggheising og avsynging av nasjonalsangen.
Much of the center of Asunción is very ugly. But some streets and some buildings still stand out as jewels.
Mye av sentrum i Asunción er svært stygt. Men noen gater og noen bygninger fremstår fremdeles som juveler.
The cathedral was filled to capacity during the mass. There was no room to enter the crevice. The rest of the time it was closed! Possibly it was because of the security, the area around the cathedral did not seem safe.
Katedralen var fylt til trengsel under messen. Det var ikke plass til å komme inn i kriken. Resten av tiden var den stengt! Muligens var det på grunn av sikkerheten, området rundt katedralen virket ikke trygt.
This is Costanera de Asunción. Another great building. But the entire large park opposite was closed off with high steel fences. Paraguay has a reputation for being one of the safest countries in South America, but I didn’t exactly get that impression while walking around this area. And a young boy shouted at me that I mustn’t go down to the right, it was dangerous there. I saw that there was a collection of simple sheds down the slope so I followed the advice.
Dette er Costanera de Asunción. Enda en flott bygning. Men hele den store parken rett overfor var avstengt med høye stålgjerder. Paraguay har rykte for å være et av de tryggeste landene i Sør-Amerika, men jeg fikk ikke akkurat det inntrykket mens jeg ruslet rundt i dette området. Og en ung gutt ropte til meg at jeg ikke måtte gå ned til høyre, der var det farlig. Jeg så at det var en samling enkle skur der nede i skråningen så jeg fulgte rådet.
It was down here that I shouldn’t go. The slums below seemed like some of the worst shanty towns I’ve ever seen in South America and probably it was dangerous too. Therefore, I had to content myself with seeing the new, nice park areas by the river from the car window.
Det var nedover her jeg ikke måtte gå. Slumområdene nedenfor virket som noe av det verre jeg har sett i Sør-Amerika og antagelig også farlig. Derfor måtte jeg nøye meg med å se de nye, fine parkområdene ved elven fra bilvinduet.
Instead I went up to the Lido Bar just by the cathedral. It is widely known for its atmosphere and its many typical Paraguayan dishes.
I stedet gikk jeg opp til Lido Bar like ved katedralen. Den er viden kjent for sin atmosfære og sine mange typiske paraguayanske matretter.
Calle Palma begins to come to life. There were lots of stalls and chairs and hammocks for free use. Although parts of the center are unlovely, Calle Palma and the side streets are a pleasant area to move around, with many opportunities for shopping, museums and food and drink.
Her begynner Calle Palma å våkne til liv. Det var masse salgsboder og stoler og hengekøyer til fri avbenyttelse. Selv om deler av sentrum er utrivelig så er Calle Palma og sidegatene et hyggelig område å bevege seg i, med mange muligheter for shopping, museer og mat og drikke.
Some had also posted their products on the street, plain and simple. Paraguay is perhaps the only country in the Americas that has given its natives a prominent place in society. Guaraní is an official language alongside Spanish.
Noen hadde også lagt ut produktene sine på gaten, enkelt og greit. Paraguay er kanskje det eneste landet i Amerika som har gitt sine urinnvånere en fremtredende plass i samfunnet. Guaraní er offisielt språk ved siden av spansk.
I also took a trip to the old railway station, which is now a museum. The last train left over twenty years ago. Asunción’s trams suffered the same fate, they used to inherit old trams from Belgium. Now only diesel buses run. I barely remember the trams. There used to be a decommissioned tram on display outside the station, but it was so vandalized that they had to remove it.
Jeg tok også en tur til den gamle jernbanestasjonen, som nå er museum. Siste tog gikk for over tyve år siden. Samme skjebne led Asuncións trikker, de pleide å arve gamle sporvogner fra Belgia. Nå er det bare dieselbusser som går. Jeg husker såvidt trikkene. Det pleide å stå en avlagt trikk utstilt utenfor stasjonen, men den ble så vandalisert at de måtte fjerne den.
In Plaza Uruguaya there is a statue of the politician and war hero Artigas. I found this lady and her pose a lot more fun.
På Plaza Uruguaya står det en statue av politikeren og krigshelten Artigas. Jeg syntes denne damen og posituren hennes var adskillig morsommere.
Afterwards the GPS sent me in the wrong direction. That’s when I came across this «settlement» in one of the streets. Something that may indicate that the authorities do not have complete control and that wealth is not evenly distributed. At the same time, the picture shows Paraguay as it presumably is: a country with great poverty and problems, but with rich, historical facades – all side by side.
Etterpå sendte gps-en meg i feil retning. Det var da jeg kom over denne «bosetningen» i en av gatene. Noe kan tyde på at myndighetene ikke har helt kontroll og at rikdom ikke er jevnt fordelt. Samtidig viser bildet Paraguay slik det antagelig er: et land med stor fattigdom og problemer, men med rike, historiske fasader – alt side om side.
There was a performance in Calle Palma when I moved towards the hotel. Right now there were a number of children performing, eagerly supplemented by folk dancers. If you want to hear the song and see the dance, check me out on Instagram
Det var forestilling i Calle Palma da jeg beveget meg mot hotellet. Akkurat nå var det en rekke barn som opptrådde, ivrig supplert av folkedansere. Hvis du vil høre sang og se dansen, sjekk meg på Instagram
In the lobby, someone was preparing for a wedding photo shoot. I notice that Asunción is starting to tire me out. It’s terribly hot and I’ve been inside and showered and changed clothes twice. Now I long to return to my own Rio de Janeiro tomorrow. But if Asunción is worth a visit? Yes, absolutely!
I lobbyen var noen i ferd med å forberede seg til bryllupsfotografering. Jeg merker at Asunción begynner å trette meg ut. Det er fryktelig varmt og jeg har vært inne og dusjet og skiftet klær to ganger. Nå lengter jeg tilbake til mitt eget Rio de Janeiro i morgen. Men om Asunción er verdt et besøk? Ja, absolutt!
Odd Karsten Krogh 